Leveransen per ku har økt fra 5 800 liter til 9 000 liter på 8 år. I den samme perioden er fjøset bygd om fra båsfjøs til løsdrift med mjølkerobot.
Gjennom flere samtaler med rådgiver og Innovasjon Norge gikk brukerparet gjennom hvilke muligheter som kunne finnes for ei framtid som moderne mjølkeprodusenter med mjølkerobot, og samtidig knytte til seg arbeidskraft som kunne gi frihet. Fremtidsbildet ble tegnet, deretter var det å finne alle brikkene som måtte til. NLR ble utfordret på å tegne utkast til drømmefjøset ut fra de ideer brukerparet hadde. Tine satte opp ØRT og påfølgende driftsplan og arbeidet med å designe framtidskyr. «Robotkyr» ble lagt inn i avlsplanlegginga. Felleskjøpet og Fjøssystemer ble kontaktet hvorav begge kom med sine løsninger og tilbud, og ikke minst ble dyrevelferd prioritert høgt under planlegging av fjøset. I tillegg måtte byggekostnadene være til å leve med i fremtida.
Les hele reportasjen fra Buskap nr. 1 i 2021
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
