.png)
.png)
Leveransen per ku har økt fra 5 800 liter til 9 000 liter på 8 år. I den samme perioden er fjøset bygd om fra båsfjøs til løsdrift med mjølkerobot.
Gjennom flere samtaler med rådgiver og Innovasjon Norge gikk brukerparet gjennom hvilke muligheter som kunne finnes for ei framtid som moderne mjølkeprodusenter med mjølkerobot, og samtidig knytte til seg arbeidskraft som kunne gi frihet. Fremtidsbildet ble tegnet, deretter var det å finne alle brikkene som måtte til. NLR ble utfordret på å tegne utkast til drømmefjøset ut fra de ideer brukerparet hadde. Tine satte opp ØRT og påfølgende driftsplan og arbeidet med å designe framtidskyr. «Robotkyr» ble lagt inn i avlsplanlegginga. Felleskjøpet og Fjøssystemer ble kontaktet hvorav begge kom med sine løsninger og tilbud, og ikke minst ble dyrevelferd prioritert høgt under planlegging av fjøset. I tillegg måtte byggekostnadene være til å leve med i fremtida.
Les hele reportasjen fra Buskap nr. 1 i 2021
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.
Jurslipp er et stort dyreetisk og produksjonsmessig problem, og ved akutte tilfeller kan kua få store, livstruende indre blødninger, og må nødslaktes. Andre ganger kan det ha skjedd uten at bonden har oppdaget det.
