Prosess til suksess

Gjennom flere samtaler med ­rådgiver og Innovasjon Norge gikk brukerparet gjennom hvilke mulig­heter som kunne finnes for ei framtid som moderne mjølke­produsenter med mjølkerobot, og samtidig knytte til seg arbeidskraft som kunne gi frihet. Fremtids­bildet ble tegnet, der­etter var det å finne alle brikkene som måtte til. NLR ble utfordret på å tegne utkast til drømme­fjøset ut fra de ideer brukerparet hadde. Tine satte opp ØRT og påfølgende driftsplan og arbeidet med å designe framtidskyr. «Robotkyr» ble lagt inn i avlsplanlegginga.

Felleskjøpet og Fjøssystemer ble kontaktet hvorav begge kom med sine løsninger og tilbud, og ikke minst ble dyrevelferd prioritert høgt under planlegging av fjøset. I tillegg måtte byggekostnadene være til å leve med i fremtida.

Mona og Svein Erik likte plan­løsningene både fra Felleskjøpet og Fjøssystemer, og med noen justeringer falt valget på Fjøssystemer. Det å finne en løsning som­ implementerte det gamle ­fjøset på en god måte var viktig for bruker­paret.

Har bonden det bra har dyra det bedre

Samtidig med at brukerparet får kontroll over hverdagen og overskuddet i form av psykisk helse øker, kommer resultatene på ­fjøset. Det å trives på jobben gir resultater, som igjen gir motivasjon. I dag ligger produksjonen på over 10 000 kg EKM, og grovfôr­opptaket har passert 90 MJ. Ku­­kontrollen viser 12 veiinger, 12 prøve­uttak og godt samsvar ­mellom levert og veid, både på mengde og tørrstoffprosent. Det høge fôropptaket og ytelsen ­tilskriver Mona og Svein Erik fôringshygiene og ikke minst hyppig utfôring med fôr.

– Vi kan ikke skilte med mange fôrprøver, men vi er opptatt av at kua skal ha nok grovfôr som gir et høyt grovfôropptak av smakelig tidlig høsta grovfor, sier Svein Erik.

Været foran utviklingstrinn

Høsteutstyret er godt vedlikeholdt og står klart til slåtten nærmer seg. Så er det Yr.no pluss alle andre værdata som bestemmer når de skal slå. Godt vær kommer foran utviklingstrinn på graset. De høster mesteparten av 1. slåtten i stålsiloen, i tillegg til at noe tørkes høy på høytørka. Om lag 200 rundballer av 1. slåtten presses for å ha nok tilleggsfôring ­gjennom beitesesongen. Fjøset er plassert slik at beitene ligger rett på utsiden av fjøset med ubetydelig gangavstand. En variert rasjon der beite inngår som en del gir bra med mjølk til beste pris. ­Brukerparet er opptatt av å gi kyrne en variert og stabil fôr­rasjon. I vinterhalvåret kombineres tårnsilo med rund­baller. Rasjonen blanders i reservoaret til silo­riveren. Høy prioriteres til kalver og ungdyr og kyr i velferds-/kalve­avdeling.

Prosjekt med moderasjon

Gamlefjøset er noe ombygd til kalv/ungdyravdeling i tillegg til velferdsavdeling/kalvingsbinge.

På framsiden av fjøset ble det i 2014/15 satt opp et tilbygg for større melkerom, kontor, smittesluse og teknisk rom. Dette er det ikke gjort noen endringer på ved det siste byggeprosjektet.

Påbygget til dyra ble ferdigstilt i desember 2015 og er på 450 kvadratmeter (21x21 meter) og gir plass til tre rekker med liggebåser for ku (36 liggebåser) og plass til okser og sinkyr (6 liggebåser) på andre sida av fôrbrettet. Fjøset har båndutfôring og kraftfôr gis i robot. Skulle brukerparet bygd på nytt ville de valgt et litt bredere bygg som hadde gitt litt bedre plass til kyrne langs fôrbrettet og større plass rundt robot og drikkekar. Prosjektet kom på om lag 5.5 millioner. Innovasjon Norge støttet prosjektet med 900 000 kroner pluss rentestøtte. Økonomien oppleves som trygg. Kvota er økt med 100 000 liter, hvorav noe er kjøpt og noe er leid.

Opptatt av å gi kyrne en variert og stabil fôrrasjon

Nye seminteknikere

Her er de nye seminteknikerne som ble utdannet på slutten av fjoråret. Områdene de skal dekke i parentes. Fra venstre Asgeir Skurtveit (Alver og Austrheim), Laila Haukenes (Varaldsøy), Jone Fosse (Hå Sør), Tore ­Haugland (Nærbø), Anne Guro Dahle (Harstad), Ruben Andrè Johnsen (Narvik), Geir Ove Mannsverk (Alta) og Lasse Johnsen (Alta). Foto: Tove Murud