Kryssvalidering

Geno måler regelmessig sikker­heten på avlsverdiene. Dette gjør vi for å kvalitetssikre arbeidet vårt og for å kunne dokumentere effekten av ulike avlstiltak. Når man måler sikkerheten på avls­verdier, kamuflerer man data fra de siste åra og beregner avls­verdier ved hjelp av dette reduserte datasettet. Etterpå sammenligner man disse avlsverdiene med dyrenes prestasjoner i et fullt datasett. Man fokuserer da på dyr som har fått egne registreringer (kyr) eller okser som har fått døtre med registreringer i løpet av de siste åra. Dersom det er god overensstemmelse mellom prediksjon (på redusert datasett) og prestasjon, sier man at avlsverdien for egenskapen er sikker. Dersom man klarer å predikere (forutse) prestasjonen med 100 prosent nøyaktighet, har man en sikkerhet på 1, mens dersom det ikke er noen sammenheng mellom ­prediksjon og prestasjon er ­sikkerheten lik null.

Unngå skjevheter i prediksjonen

I tillegg måler vi også om det er skjevheter i prediksjonen. Når det gjelder avlsverdier, ønsker man at det skal være like stor sjanse for at avlsverdien skal gå opp som at den skal gå ned, når nye data blir lagt til. Mange internasjonale avlsselskaper innenfor mjølkeku har hatt store utfordringer med at avls­verdiene på unge gode dyr har vært over-predikert, det vil si at avlsverdiene har ramlet ganske heftig når dyrene har fått egne registreringer eller døtre med registreringer. På NRF hadde vi noen utfordringer med over-predikerte avlsverdier på en del unge dyr for ca. tre år siden. Dette ­problemet ble løst sommeren for to og et halvt år siden, og etter dette har vi hatt et godt samsvar på nivå mellom prediksjon og ­prestasjon for alle dyr.

Utvikling i sikkerhet

Sikkerheten til avlsverdiene på­­virkes av flere faktorer. Det handler om arvbarheten til egenskapen, om den statistiske modellen klarer å fange opp den genetiske ­komponenten av egenskapen på en god måte, og det handler om hvor stor referansepopulasjon du har. Referansepopulasjonen er de dyra som både har genotype og dataregistreringer (på seg selv eller på avkom) i avlsverdi­beregningene. I NRF-populasjonen har vi hatt en referansepopulasjon bestående av ca. 4 500 okser født mellom 1960 og i dag, med et tillegg på litt over 100 nye avkomsgranska okser i året. Nå har vi i tillegg fått mange kyr som et viktig bidrag. I kryssvalideringa vi har utført i høst har litt over 10 000 kyr bidratt. Dersom vi sammenligner sikkerhetene på indeksene i dag og for 1,5 år siden, ser vi at for mange egenskaper at vi har en betydelig økning. For ­melkeegenskapene har vi hatt en økning på 0–6 prosentpoeng (Figur 1).

Størst forbedring for fruktbarhet

Melkeegenskapene i figur 1 er egenskaper med relativt høy arvbarheter og sikkerheten var omkring 0.7 allerede for et og et halvt år siden. De mest markante forbedringer i sikkerhet ser vi ­derimot på avlsverdier for fruktbarhetsegenskapene. Dette er lav-arvbare egenskaper, som har vært vanskelig å få gode sikker­heter på, men vi ser nå at de begynner å komme opp på et godt nivå (Figur 2). Sikkerheten på avlsverdi for antall inseminasjoner pr. ku ser ut til å være like høy som for de beste melkeegenskapene. Det store spranget i sikkerhet er nok ikke en effekt av kugenotyping alene. Dette kan nok også være en effekt av at det er andre dyr som inngår i valideringssettet nå enn for et og et halvt år siden (dette er som at meningsmålinger fra Norsk Gallup og Opinion kan få ulike resultater), men kugenotypinga har helt ­sikkert en betydelig positiv innvirkning på sikkerheten på avls­verdiene for fruktbarhet.

Positiv effekt også for eksteriør

For eksteriøregenskapene ser vi også stort sett et positivt bidrag av kugenotypinga, men i og med at mange av kuene som blir genotypet ikke har blitt eksteriørvurdert, vil effekten her være noe mindre. Figur 3 viser sikkerheten for ­hastighet og lekkasje (som begge går opp litt) og for noen av jur/spene-egenskapene. Vi ser at ­sikkerheten på antall ekstraspener går noe ned, men dette er innenfor presisjonsnivået for estimatene vi har gjort her.

Arbeider med modellforbedring

Avlsavdelinga er også godt i gang med et omfattende modellfor­bedringsarbeid på eksteriøregenskapene. Vi vil da også ta i bruk eksteriørdata fra senere laktasjoner. Dette vil gjøre at den genetiske komponenten i eksteriøret vil bli modellert på en bedre måte. I tillegg vil da også genotypa kyr som har blitt vurdert i senere ­laktasjoner bli en del av referansepopulasjonen, og dette vil antakelig øke sikkerheten ytterligere.

Det kan også nevnes at estimatene for sikkerhet som er presentert her er konservative. Når man med denne målemetoden kamuflerer data (for de fire siste åra), for så å predikere avlsverdier før man sammenligner med reelle prestasjoner, sier man egentlig noe om hvordan sikkerheten så ut for fire år siden. Pr. i dag har vi over 35 000 kyr som bidrar med genotype og fenotype inn i avls­verdiberegningene, og disse bidrar med på å øke sikkerheten ytterligere, utover det som vi får målt med denne metoden.

Sikkerheten på avlsverdiene svært viktig

Sikkerheten på avlsverdien er en av de viktigste faktorene for å kunne videreutvikle genetikken på en god måte. Når bonden geno­typer kvigene/kyrne sine, vil det i første omgang kunne gi han nyttig kunnskap om hvilke dyr som skal brukes videre i avl på gården. Når så kvigene/kyrne får egne data­registreringer er det med på å øke sikkerheten, ikke bare til dyret selv, men det bidrar også til å øke sikkerheten til andre dyr på gården, og til alle andre NRF-dyr. Dette gjør Geno i stand til å være enda mer presis i utvelgelsen av avlsdyr, som igjen gir bedre ­g­enetikk i neste generasjon.

Dette er det motsatte av fellesskapets tragedie, det er snarere samvirkets suksess. Hver bonde sin innsats med genotyping og dataregistreringer er nyttig i egen besetning, men har også positive ringvirkninger for andre mjølkebønder.