Miljø

Landbruksplast forurenser elvene

En undersøkelse i 43 elver på Vestlandet fant at 70 prosent av plasten som ble funnet var landbruksplast.

Tekst og foto
Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Elver fra Storåna i Bjerkreim i sør til Eira i Eresfjord i nord ble undersøkt for plast. 70 prosent av plasten stammet fra landbruket og da i all hovedsak rundballeplast. Froskekvinnen på bildet er NORCE-forskningsassistent Elisabeth Stöger. Foto: NORCE-forsker Gaute Velle

De siste årene har det vært økende oppmerksomhet rundt omfanget av plastforurensning i havet. Det er anslått at over 8 millioner tonn plast havner i havet årlig, og FN har advart om at det inne 2050 kan bli mer plast enn fisk i havene.

Tre ganger så mye fra landbruk

Norce/Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske kartla i 2019 forekomsten av plast i 43 vestlandselver. Registreringene ble utført i elvestrekninger nære havet. Plastbiter over ca. 2 cm ble registrert av personer med dykkerdrakt, snorkel og dykkermaske, og total ble elvestrekninger på over 200 km kartlagt. Det ble både utført kvantitativ registrering (antall og lengde på plastbitene pluss bruksområde) og semikvantitativ registrering (mengde plast registrert etter en skala fra 0 til 4 i en gitt lengde i elven). I halvparten av elvene ble plasttype registrert og ut fra det sannsynlig kilde til forurensningen. Det var godt samsvar mellom de to kartleggingsmetodene. Siden plastbiter som lå under og bak steiner ikke ble registrert, er det sannsynlig at mengden plast i elvene er undervurdert.

Det ble funnet rundballefolie i nesten alle de 43 elvene og det ble registrert tre ganger så mye plast fra landbruk som fra alle andre kilder til sammen.

Figur. Antall og lengde på makroplast (over 2 cm) fra 21 elver. Alle plastbiter ble delt inn i kategorier for plast.

Stor variasjon

Undersøkelsen avdekket stor ­variasjon i mengden plast i elvene. Variasjonen var stor både mellom elvene og ulike elvestrekninger i samme elv. Typisk ble det funnet minst plast der det verken var landbruk eller bebyggelse langs elvebredden. Det var landbruk i 43 prosent av de undersøkte elvesonene. Hvis plastmengden hadde vært proporsjonal med type elvebredd kunne en forvente at 43 prosent av plasten kom fra landbruk. Resul­tatene viser imidlertid at 70 prosent av all plast ble kategorisert som å komme fra landbruk (i all hovedsak rundballeplast). Elvestrekninger med landbruk hadde også høyest tetthet av plast. Rundballefolie var også dominerende type plast i elvestrekninger med skog langs elvebredden.

Rundballefolie dominerte også i havet

I en ruse utplassert i Bolstadfjorden våren 2019 ble det relativt sett funnet noe mindre rundballefolie. Plastbitene som ble fanget opp av rusen bar preg av mer nedbryting noe som gjorde det vanskeligere å skille mellom kategoriene. Av plasten som ikke havnet i kategorien «Andre» er også her rundballefolie dominerende.

Det ble funnet mindre plast enn ventet i elvestrekninger med mye bebyggelse. Den høyeste tettheten av plast ble funnet i områder med landbruk. Foto: NORCE LFI-forsker Ulrich Pulg

Må ha gode rutiner for oppsamling

Konklusjonen i rapporten fra prosjektet er at det bortsett fra landbruksplast ble funnet mindre plast i elvene enn forventet. Det ble funnet mindre plast i områder med mye bebyggelse, mens den høyeste tettheten med plast ble funnet i landbruksområder. Rapporten peker på at det meste av rundballeplasten håndteres på en bra måte, men at det likevel havner for mye plast i elvene på Vestlandet. Gode returordninger sørger for at hoveddelen av rundballefolien tas hånd om på forsvarlig vis. Resultatene kan tyde på at en del bønder ikke har gode nok rutiner for håndtering plastrester. Plastrester som blir liggende igjen på lagringsplass kan fort ende opp i nærliggende elver og derfra føres ut i havet. Samtidig har plast veldig lang nedbrytingstid, og det kan ikke utelukkes at det er en del gamle synder som er avslørt. Uansett bør hver og en gå gjennom sine egne plasthåndteringsrutiner.

Rapporten Plast i elver på Vestlandet finner du her: https://norceresearch.brage.unit.no/norceresearch-xmlui/handle/11250/2684935

KOMMENTAR FRA BONDELAGET

Rådgiver i næringspolitisk avdeling i Norges Bondelag, Elin Marie H. Stabbetorp, har denne kommentaren: I næringa må vi bli flinkere til å ha gode rutiner for håndtering av plast etter bruk og være bevisst på hvordan vi lagrer rundballer. Plasten skal ristes ren for planterester, vann og jord, sorteres og leveres til gjenvinning. Dette må vi gjøre før vær og vind tar den på avveie. I Norges Bondelag har vi mål om 100 prosent

innsamling av landbruksplast. Vi er på rett vei når 87 prosent gjenvinnes, men vi må bli flinkere slik at vi ikke finner landbruksplast i kulturlandskapet. To elementer blir viktig: Vi må bedre rutinene for å håndtere brukt plast på hver enkelt gård og øke antall innsamlingspunkter