Leder

For et NRF-år

Rasmus Lang-Ree

veterinær,Ansvarlig redaktør

2020 går inn i historien som et rekordår for NRF-avlen. Aldri før har avlsframgangen vært større, og med nye tiltak skal farten ytterligere opp.

Mens den årlige avlsframgangen i NRF-populasjonen tidlig på 2000-tallet lå på ca. 1,3 indekspoeng i året, gikk den opp til ca. 2,9 indekspoeng med innføringen av GS (genomisk seleksjon). Som følge av en rekke tiltak som har optimalisert GS-avlsarbeidet ble framgangen løftet til mellom 4 og 5 indekspoeng i 2020. Det betyr at alle NRF-kviger med far med stamboknummer som ble født i 2020 i gjennomsnitt hadde en total avls­verdi som var 4-5 indekspoeng bedre enn kvigekalvene født året før.

En viktig grunn til at GS har økt avlsframgangen er at generasjonsintervallet har blitt redusert. For oksene har har det blitt redusert med 3,7 år, og målet er å ta det ytterligere ned. Seleksjonsintensiteten har også økt betydelig. Bare 45 av 8 000 potensielle oksekalver blir tatt i bruk i semin og kun 90 av 12 000 aktuelle kviger får produsere embryo til bruk i avlen.

Oppslutningen om GS-testing og embryo er en suksesshistorie for samvirkeavlen

Vi ser nå at sikkerheten på GS-avlsverdiene øker. En viktig årsak til det er den store oppslutningen blant Geno-medlemmene om å GS-teste kvigekalvene sine. Pr. desember 2020 var nesten 65 000 dyr genotypet på bestilling fra eierne. Totalt over 120 000 NRF-dyr som er genotypet kombinert med kvalitetsforbedring av testmetodikken har gitt en betydelig økt sikkerhet i avlsverdiene.

Etter at prisen på embryoinnlegg ble satt vesentlig ned fra 1. november har embryosalget gått i været. Etter å ha ligget på fra 39 til 87 embryo i måneden økte det til 270 i november og 399 i desember. Embryo betyr at vi utnytter det genetiske bidraget hunndyrsiden kan gi. Derfor er embryo et viktig avlstiltak som alene kan øke avlsframgangen med 30 prosent. Målet er i første omgang å komme opp på 4 000 embryoinnlegg i året.

Eliteoksen 12099 Hillagurra fra Kathinka Wigelius i Tana. Foto: Jan Arve Kristiansen

Oppslutningen om GS-testing og embryo er en suksesshistorie for samvirkeavlen. Begge deler er vinn-vinn. Samtidig som GS-testing og embryo gir viktige bidrag til avlsframgangen i NRF-­populasjonen innebærer det også fordeler i egen besetning. GS-testing gir et helt annet utgangspunkt for å velge hvilke dyr det skal avles på, og i kombinasjon med Geno avlsplan ligger da alt til rette lfor å høste gevinstene som ligger i systematisk bruk av REDX og kjøttfesæd i besetningen. Embryo på sin side gir avkom med høy avlsverdi fra kyr og kviger som det ikke er ønskelig å rekruttere framtidas melkekyr fra.

Det er ei fjær i hatten for alle Geno-medlemmene at to NRF-okser fra før GS ble innført har gått til topps i den offisielle rangeringen av okser fra røde raser i USA. 11690 Roen gikk til topps på listene både for total avlsverdi, melkeindeks og indeks for osteutbytter. 11819 Onstad kommer inn som en god nummer to på indeksene for melk og osteutbytte. Disse rangeringene er utarbeidet av CDCB (Council of Dairy Cattle Breeding) basert på data fra Interbull. De viser at utgangspunktet for å nå målet i den nye strategiplanen om å erobre den amerikanske bonden er godt.

Konkurransen i det internasjonale seminmarkedet er knallhard, og kontinuerlig genetisk avlsframgang i høyt tempo er en forutsetning for å lykkes. Samvirkeorganisert avl har vist seg å være en suksessoppskrift, og derfor blir ikke oppslutningen om avlsarbeidet på NRF noe mindre viktig i framtida.