Flokkimmunitet en dårlig strategi

I Sverige var en tenkt flokkimmunitet en del av grunnlaget for håndteringen av covid-19. Det har paralleller til å tenke «like greit å få det, så er jeg ferdig med det» i en storfebesetning. Dessverre er det en veldig dårlig strategi da immuniteten som opparbeides gjennom et utbrudd er svært kortvarig, og dyrene vil være mottakelige for en ny infeksjon kun uker/måneder senere. I tillegg vil diverse forhold i de fleste besetninger gjøre denne strategien nytteløs, da det alltid vil være mottakelige dyr gjennom kalvinger, livdyrhandel og det faktum at ikke nødvendigvis alle dyr i en besetning gjennomgår en infeksjon under et utbrudd.

Smittevern en klok investering

I Norge har vi basert håndteringen av covid-19 ved å sette inn tiltak for å begrense smittespredningen. Ser vi tilbake til våren, hvor det ble innført restriksjoner i sam­funnet, klarte vi å få smitten under kontroll. Men så utover sommeren løsnet vi opp igjen på restriksjonene, og fokuset på smittevernet ble mindre. Delvis som en konsekvens av dette er vi nå inne i en andre bølge. Dette bringer oss videre til utsagnet «kommer det så kommer det, får ikke gjort noe med det». Gode smittevernrutiner nytter. De bidrar til å bekjempe og forhindre smitte inn i besetningene. Dette er prinsipper som må holdes i bevisstheten i den daglige driften. Gode smittevern­rutiner fungerer. Resultatene for besetningene som det siste året har fått godkjent helsestorfeattest per 25.11.20 viser at de i snitt ligger ca. 20 prosent over lands­gjennomsnittet for grønn status. Basert på blodprøver, er 91,5 prosent av disse besetningene frie for virusene og har grønn status. Det kan ikke understrekes nok at godt smittevern utgjør en betydelig ­forskjell og er en klok investering for fremtiden.

Status nå

Per 25.11.20 hadde litt over 4 700 produsenter gjennomført prøve­taking og har en gyldig status for virusene i Dyrehelseportalen. Av besetninger som har sendt inn blodprøve, er 73 prosent frie for virusene og har dermed grønn status. Vi har dessverre det siste halvannet år sett en økning i antall positive prøver i landet. Dette på tross av at antallet innmeldte til­feller av mistenkte utbrudd fortsetter å synke. Antall innmeldte tilfeller i 2018 var 581, i 2019 ble det meldt inn 301 tilfeller, mens vi per 14.12.20 hadde fått innmeldt 240 tilfeller i 2020. Med andre ord har vi hatt en reduksjon på ca. 60 prosent i innmeldte tilfeller de siste to årene.

Av tallene kan vi også lese at vi kun har status på litt over 1/3 av alle besetninger. Dermed er det store mørketall. Vi ønsker at flest mulig sender inn prøver så vi kan få enda bedre oversikt over den reelle statusen for virusene. Vårt håp er at gratis analyse første halvdel av 2021 vil motivere enda flere til å ta prøver og dette er også viktig for smittesikker livdyromsetning. Vi håper å kunne tilby gratis analyse i hele 2021, men må komme tilbake til hvordan dette blir siste del av neste år.

Hvordan bekjempe smittespredning

Målet med kontrollprogrammet har alltid vært å få ned smitte­frekvensen og øke bevisstheten rundt smittevern. Det er to viktige forutsetninger for å kunne begrense nysmittefrekvensen/utbrudd; høy oppslutning om beredskapstelefonen og del­takelse i kontrollprogrammet i form av prøvetaking og godt ­smittevern. Dette gjør at vi har god oversikt over utbredelsen av virusene i landet. Da er det mulig å iverksette gode smitteverntiltak og begrense omfanget ved sykdomsutbrudd. Dette behovet har blitt tydeliggjort i den situasjonen samfunnet vårt nå er i. Vi må alle bidra til å redusere utbredelsen og konsekvensene av virusene hos storfe, i likhet med den dugnaden vi som medmennesker daglig bidrar til nå.