912 gårder besøkt

Et representativt utvalg på 912 gårder fra hele landet ble besøkt av Mattilsynets inspektører som sjekket forholdene for kalver (0-6 måneder) etter en tilsynsprotokoll basert på regelverket. Kontrollpunktene omfattet ni kriterier (oppstalling, naturlig atferd, bruk av enkeltbinge etter 8 uker, råmelk innen 6 timer, fôring, vann, tilsyn, syke/skadde kalver og dødelighet lavere enn 5 prosent). Disse punktene ble scoret som tilfredsstillende eller ikke tilfredsstillende. Gårdbruker fikk utdelt et skjema med spørsmål om hvor mye melk som vanligvis gis til en tre uker gammel kalv, hvor mange måltider det fordeles på, om det brukes melkeerstatning, om drikkevann alltid er tilgjengelig, og hvor lenge kalver vanligvis oppstalles i enkeltbinge. Vi fikk tilbake 508 skjemaer, som ga en svarprosent på 56 prosent. I tillegg fikk vi tilgang til den enkelte gårds kukontrolldata og Mattilsynets tilsynsresultater.

60 prosent ga mindre melk enn anbefalt

En tre uker gammel kalv fikk 7 liter melk per dag (medianverdi). Til sammenligning drikker en kalv som har fri tilgang ca. 10–12 liter per dag og enda mer om den får die fritt. Selv om 28 prosent av gårdbrukerne opplyste at de hadde økt mengden melk de siste årene (og bare noen få hadde redusert mengden), ga hele 60 prosent mindre melk enn de 8 liter per dag som siden 2015 er anbefalt av næringa. Noen gårdbrukere ga kalvene betydelig mindre mengder: 15 prosent ga mindre enn 6 liter og 3 prosent mindre enn 4 liter melk i døgnet. Det er spesielt bekymringsfullt siden så unge kalver ikke kan kompensere for lavt melkeinntak med å øke inntaket av fast føde. Det er derfor sannsynlig at de ikke bare har et uutnyttet vekstpotensial, men også opplever sult.

Gruppebinge før de er tre uker gamle

Litt under halvparten av produsentene (45 prosent) oppga at de brukte melkeerstatning, vanligvis fra 2 ukers alder. Alle gårdene fôret kalvene minst 2 ganger daglig, som også er forskriftskravet, og litt over halvparten ga 3 eller flere måltider per dag. De fleste kalver ble plassert i gruppebinge før de var 3 uker gamle (median alder 2 uker), noe som er betydelig kortere enn grensen på 8 uker som gjelder i hele EØS-området. Dette er positivt, fordi isolasjon over tid er vist å svekke kalvers kognitive utvikling.

Mangel på fri vanntilgang risikofaktor for kalvedødelighet

Resultatet fra Mattilsynets tilsynspunkter ble samlet i en velferdsscore per besetning, som gjenspeiler regelverksetterlevelse for de ulike punktene. Dødelighetsraten per besetning for kalv de første 6 levemåneder var i gjennomsnitt 6,4 prosent, og 26 prosent av besetningene hadde ikke hatt kalvedødelighet i 2016. Noen gårder har derfor vesentlig høyere dødelighet. Variasjonen i kalve­dødelighet mellom gårder viser at det er et stort potensial for forbedringer. I den statistiske modellen var det bare to ­faktorer som hver for seg slo ut som statistisk sikre med hensyn på dødeligheten: At kalven ikke har fri tilgang på drikkevann (noe som ble registrert i 16 prosent av besetningene for 3 uker gamle kalver) og at det var registrert mye sykdom hos kalvene. Førstnevnte er interessant sett i lys av at dagens regelverk i beste fall er uklart på dette punkt. Det står at storfe skal ha tilgang på tilstrekkelige mengder drikkevann (§ 21), mens bestemmelsen om kalv (§ 22a) kun krever fri tilgang til drikkevann når kalven er syk eller når det er varmt. Imidlertid er det vel kjent at mangel på drikkevann også fører til redusert inntak av fast føde. Hvis kalven gis begrenset med melk og samtidig mangler drikkevann, vil opptaket av tørt fôr som kraftfôr og grovfôr være lavere enn det ellers ville vært.

Mange resultater av praktisk betydning

QualityCalf-prosjektet har gitt mange resultater som har praktisk betydning, og som kan benyttes i rådgiving om kalvestell. Kalven er grunnlaget for både kjøtt- og melkeproduksjon. Kalven bør få en god start i livet slik at den får motstandskraft mot infeksjoner, sikres god ernæring og normal fysisk og mental utvikling i samvær med andre dyr. Friske og trivelige kalver utnytter ressursene godt, noe som er bra både for dyra, gårdbrukeren og miljøet.

I det neste nummeret av Buskap presenteres resultater om melkefôring og bollerennefunksjonen, og i Buskap nr. 3 tar vi opp råmelkskvalitet.

Referanseliste kan fås ved henvendelse til cecilie.mejdell@vetinst.no