Grovfôrkvalitet, alder på mordyr og kalvetap

I masteroppgaven ble tre faktorer med betydning for produksjons­effektivitet og klimagassutslipp undersøkt nærmere: grovfôr­kvalitet i okseoppdrettet, alder på mordyr og kalvetap. Det ble tatt utgangspunkt i arbeidet fra en doktorgrad ved IHA (Samsonstuen med flere) som blant annet omhandlet beregninger av ­klima­gassutslipp fra norsk ammeku­produksjon. Klimagassregnskapet ble utført med gårdsmodellen Holos­NorBeef som nå skal inkluderes i landbrukets ­klimakalkulator (Klimasmart Landbruk).

Produktivitet, ressursutnytting og klimagassutslipp henger sammen

Metan fra fordøyelsen (enterisk metan) er den største utslipps­kilden i storfeproduksjonen. Det er mengden fôr dyra eter som bestemmer mengden enterisk metan som produseres. I HolosNorBeef omdannes rundt 7 prosent av alt fôret dyra eter til metan. Denne prosentandelen økes litt for rasjoner med lav fordøyelighet, og reduseres noe for rasjoner med høy fordøyelighet.

Samtidig som fôropptaket er ­viktig for klimagassutslippene, utgjør fôret en viktig kostnadspost i storfeproduksjonen. Det lønner seg å utnytte fôret godt til produksjon av melk og kjøtt. En andel av fôret går alltid til å dekke dyras vedlikeholdsbehov. Studier viser at i ­produktive besetninger blir denne andelen mindre, og andelen som går til produksjon av melk og slakt større. Man får altså ofte mer slakt og melk igjen for fôret i en produktiv besetning (bedre fôr­utnytting).

Resultatene fra masteroppgaven viser en sammenheng mellom produksjon, fôreffektivitet og klimagassutslipp i norske ammekubesetninger (Figur 1).

Store forskjeller mellom bruk i effekt av tiltak

Hvilke tiltak som var mest aktuelle for økt produksjonseffektivitet og reduserte klimagassutslipp var forskjellige for besetningene (Figur 1). Variasjon mellom gårder i effekt av tiltak kan skyldes at samme tiltak har ulik effekt på bruk av innsatsfaktorer og på produksjonsresultater (datagrunnlag for klimaregnskapet). Ulikt ressursgrunnlag og klimatiske forutsetninger kan også forklare variasjon i utslipp.

Alle de tre undersøkte faktorene hadde både gunstige og mindre gunstige effekter. Hvilke tiltak som er aktuelle for gården blir resultat av en avveiing. Det understrekes at konklusjonen vil være unik for hver enkelt gård og tiltak, og at resultater for de seks besetning­ene i oppgaven ikke nødvendigvis vil gjelde for andre gårder. Beregningene gir likevel innblikk i hvordan man kan gå fram for å utforske mulige tiltak på gårdsnivå. Det er viktig å tenke hel­hetlig, det vil si inkludere direkte og indirekte effekter på alle vesentlige utslipps­kilder på ­gården. For å få en oversikt over utslipp fra gården er HolosNor-­modellene og klima­kalkulatoren uvurderlige verktøy.

Høy grovfôrkvalitet – lave utslipp

Høy grovfôrkvalitet i okseopp­drettet muliggjør intensiv framfôring (færre fôringsdager fram til slaktevekt). Dette ble beregnet å gi bedre fôrutnytting og lavere klimagassutslipp (Figur 1). Samtidig ble det beregnet økte utslipp fra produksjon av kunstgjødsel og mer lystgass fra jord. Reduksjonen i utslipp var større enn økningen i de undersøke besetningene. En viktig årsak til forskjeller mellom bruk var mordyreffektiviteten: I besetninger med et høyt antall oksekalver per årsku, hadde okseoppdrettet større omfang og betydning. Dermed fikk også tiltak rettet mot okseoppdrettet større effekt på gårdens samlede utslipp.

Alder på mordyr

Alder på mordyr har en rekke effekter i produksjonen: Hver utrangering betyr erstatning med et nytt mordyr med en ny kalv. Alder på mordyr henger derfor tett sammen med effektivitetsmålet antall kalver per årsku. Flere utrangeringer ved lav alder på mordyr betyr også at kuslakt utgjør en større andel av produksjonen av slakt. Samtidig øker kvigeoppdrettet i omfang fordi en større andel av kvigene rekrutteres. Unge mordyr kan bety utfordringer med blant annet kalvingsvansker, dødfødsler og lave avvenningsvekter. En avveining av fordeler og ulemper medførte effektivitetsøkning og klimagevinst ved redusert alder på mordyr i enkelte besetninger, men i andre besetninger var gevinsten liten (Figur 1). Optimal alder må derfor vurderes for den enkelte gården. Jeg vil understreke at det var ammekuproduksjon som ble undersøkt i oppgaven. Sammenhengen mellom kuas alder og ­klimagasser er sannsynligvis ulik fra besetninger med kombinert melk- og kjøttproduksjon.

Redusert kalvetap reduserer også klimautslipp

Redusert kalvetap ga flere kalver til framfôring og dermed større produksjon av slakt per mordyr. Dermed ble fôrforbruk og klimagasser knyttet til hold av mordyret fordelt på større produksjonsvolum av slakt. Dette ble beregnet å føre til økt fôreffektivitet og reduserte utslipp per kg slakt (Figur 1). Det var liten variasjon mellom besetninger i effekt av redusert kalvetap sammenligna med de andre tiltakene. Dette kan bety at noen tiltak vil være mer aktuelle for en stor del av gårdsbrukene.

Ikke bare tre tiltak

Storfebondens verktøykasse er ikke begrenset til de tre tiltakene som ble undersøkt i masteroppgaven. Kanskje har man allerede satt seg noen målsettinger som vil øke effektiviteten og bedre økonomien. Det kan for eksempel dreie seg om å ta tak i en helse- eller fruktbarhetsutfordring i besetningen eller forbedrings­potensial i fôring eller avlsarbeid. Dette kan være en god start i arbeidet for reduserte utslipp ved optimalisert produksjon.

Referanseliste kan fås ved henvendelse til forfatter.

Forfatterens masteroppgave finner du her: https://hdl.handle.net/11250/2673437