Ny teknologi kan redusere mjølkefeber til eit minimum
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Suksess med sommermjølk
43 prosent sommermjølk, hovedvekt av beite i fôrrasjonen, mjølkerobot og 10 000 kg EKM.
På Kolstad på Lesja ble lausdriftsfjøset fra 1998 oppgradert med innredning, båsmatter og robot som ble satt inn der mjølkestallen var høsten 2019. Prislappen på prosjektet ble 1,8 millioner og Anne Marie og Asmund Kolstad er svært fornøyd med oppgraderinga. Tidligere kunne det gå med opp mot fem timer i mjølkingsarbeid i stallen som var 1x4 tandem. Aasmund forteller at overgangen til robotfjøs har vært helt uproblematisk.
– Jeg er imponert over potensialet for grovfôropptak. Før så kunne vi ligge på 35 kg kraftfôr per 100 kg EKM og nå er vi nede på 28. Det handler sikkert om at kyrne får mjølke seg oftere, men de ligger også mer og grovfôropptaket ligger nå 85 MJ (12 FEm) på årsbasis.
Les hele reportasjen i Buskap 3/2021
Siste nytt
Sinkufôring kort fortalt
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.
Holdbarhetsindeks jur kommer i 2026
Jurslipp er et stort dyreetisk og produksjonsmessig problem, og ved akutte tilfeller kan kua få store, livstruende indre blødninger, og må nødslaktes. Andre ganger kan det ha skjedd uten at bonden har oppdaget det.
Nå må de rett og slett bruke egen okse
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.