To puljer

Det er lagt opp til kalving i to puljer, ei pulje i januar/februar og ei pulje mars/april. På den måten kan sinkuavdeling og kalveavdeling utnyttes godt og det er også mulig å tilpasse produksjon opp mot kvote mot årsskiftet. Et driftsopplegg som de har hatt over tid og er svært fornøyd med. Fjøset har 29 eteplasser og 23 liggebåser i tillegg til 9 plasser for sinkyr. Utover i april åpnes fjøsdøra og kyrne får tilgang til et lufteareal på 300 kvadratmeter med flistalle. Det avlaster plassbehov inne og øker dyrevelferden. Kyrne tilleggsfôres ute for å få en naturlig flyt og sikre fôropptaket.

Naturlig overgang til beite

Etter hvert åpnes det opp til det første skiftet med beite. Tidspunktet vil ofte være en av de siste dagene i mai. Aasmund forteller om en hektisk forsommer der alt skjer fort. Det å oppnå ei rask og effektiv avbeiting av 7–8 skifter (10 dekar per skifte) krever påpasselighet. Naturen eksploderer! Derfor er det nødvendig å høste noen skifter hvis været er driv­ende. De rundballene kommer godt med på sensommeren. ­Vatning, pussing og gjødsling er viktig for å trigge veksten. På Lesja med en årsnedbør på bare 300 mm er vatning det viktigste tiltaket for å sikre beite gjennom sesong. Første beitesommeren med robot gikk knirkefritt, ingen hentekyr og kutrafikken var ­uproblematisk. Kyrne beiter ­mesteparten, men har tilbud om strukturfôr på fôrbrettet i tillegg til kraftfôr i Cosmix kraftfôrstasjon og robot. Kyrne som var forholdsvis tidlig i laktasjonen søkte aktivt mot kraftfôr og mjølking.

– Jeg er imponert over potensialet for grovfôropptak. Før så kunne vi ligge på 35 kg kraftfôr per 100 kg EKM og nå er vi nede på 28. Det handler sikkert om at kyrne får mjølke seg oftere, men de ligger også mer og grovfôropptaket ligger nå 85 MJ (12 FEm) på årsbasis.

I sommermånedene ligger opptaket av grovfôr enda høgere …

Naturlig del av skifteplanen

Beitearealene går inn i skifteplanen sammen med fulldyrket areal ellers. Aasmund har lagt merke til at kyrne har en preferanse for timotei, men timotei går forholdsvis raskt ut og må gjerne pløyes opp etter 3–4 år. Etter ompløying sås italiensk raigras sammen med westervoldsk (50 prosent av hver). Det gir et rasktvoksende og ­smakelig fôr som varer utover høsten. Aasmund har og brukt rug til beite, men konkludert med at vekstsesongen er så kort at det ikke svarer seg, kostnaden blir for stor. Året etter raigras, legges ­arealet igjen og arealet høstes i etableringsåret og i første engår. Aasmund er på jakt etter arter/sorter og metoder for å holde avlingsnivå oppe og kostnadene nede.

God kontroll med rundballelager

En viktig forutsetning er kontroll med lager og kvalitet. Årlig høstes 1 000–1 200 bunter. Med både kyr, kviger, framfôring av okser, ammeku og sau er det behov for ulike kvaliteter. Merking og flere fôrprøver av hver slått gjør det mulig å gi mjølkekua det beste fôret og velge rett kraftfôr og nivå. Strategifôring syns Aasmund ­fungerer svært godt, det blir bra med mjølk og kyrne utfordres utover i laktasjonen. Både oppstartsrådgiver og fôringsrådgiver får gode skussmål. Mekaniseringslinja på Kolstad er enkel; rundballeriver og minilaster.

– Jeg ser nok at med et mer moderne opplegg kunne jeg blandet ulike kvaliteter. Min strategi er derfor å finne fôrpartier med høg fordøyelighet, rett proteinnivå og fôre mest mulig likt over tid. Jeg sørger for mer enn 100 prosent appetittfôring og overskuddsfôr flyttes til sinku-/ammekuavdelinga som ligger i vinkel med fôrsentralen. Da får kyrne mulighet til å sortere ut det beste. Enkelt, sier Aasmund

Smarte tips fôrdyrking

Med en kort og hektisk sesong etterfulgt av en lang vinter gjerne med barfrost og lite snø er plantedekke et viktig tema. Timotei forsvinner utover i engår 3 og 4. Aasmund har prøvd å fylle på med mer frø med He-VA fingerharv med såmaskin. Vatning er et must for vellykket etablering. I tillegg til timotei sås gjerne engrapp og bladfaks for varigere eng til slått.