Tradisjonelle kornbaserte kraftfôr skulle vært mer brukt

Det er litt synd at de tradisjonelle kornbasert kraftfôrtypene selges i så liten grad. Dels kan nok årsaken være at prisforskjellen ikke er all verden. En annen årsak er ­trolig at vi sikrer oss litt og lar oss friste til å kjøpe samme kraftfôr som «de andre» som kanskje oppnår vesentlig høyere ytelse i håp om å oppnå det samme. Dessverre er det ikke bare valg av kraftfôr som bestemmer produk­sjons­responsen.

Ønsker du å øke grovfôrandelen

Dyra og deres produksjonsnivå krever et visst næringsopptak. Normalt har kraftfôr vesentlig høyere innhold av spesielt energi, enn det grovfôret bidrar med. Dersom målet er å øke grovfôrandelen i rasjonen, må det nødvendigvis skje ved at kraftfôrandelen reduseres. Dersom kraftfôret reduseres uten at grovfôrkvaliteten og tilgangen til grovfôr økes, vil produksjonen falle. Det er enkel matematikk.

Heldigvis er det slik at dyra vil kunne kompensere med å ta opp mer av og utnytte et lettfordøyelig grovfôr bedre og dermed kunne opprettholde produksjonen på mindre kraftfôr. Men dersom man virkelig ønsker å redusere kraftfôrandelen i rasjonen, vil det nødvendigvis gå mer grovfôr. Derfor må vi starte med å grovfôrkvaliteten og ikke minst vurdere om vi kan klare å produsere eller skaffe nok grovfôr av denne kvaliteten.

Utbyttingseffekten

Det vil alltid være et visst bytte­forhold, eller substitusjonseffekt som det også kalles, mellom kraftfôr og grovfôr. Utbyttingsforholdet vil variere med innholdet i kraftfôret og fordøyeligheten av grovfôret og ikke minst fordelingen mellom kraftfôr og grovfôr. Den vil og variere gjennom laktasjonen, eller i forhold til vekst­kurven for dyr i vekst. Generelt og litt forenklet kan vi si at utbyttings­effekten mellom kraftfôr og grovfôr øker med grovfôrkvaliteten. Jo bedre fôret er som du kan tilby på fôrbrettet, desto viktigere er det å ikke gi for mye kraftfôr.

Kraftfôrandel

Et viktig måltall å følge med på når en gjerne vil øke grovfôrandelen er kg kraftfôr per 100 kg EKM. Dette måltallet vil du finne i perioderapporten fra Kukontrollen, basert på hva du har registrert inn av melk og kraftfôr.

Hvis du ønsker en enda tettere dag til dag oppfølging har de fleste besetningsstyrings­systemene måltall for dette. Det er heller ikke særlig vanskelig å ­summere opp kraftfôret du gir til kyrne og dele dette på melkemengden som produseres, eventuelt korrigert for fett og protein;

(kg EKM = kg melk * ( (0,25 + (fettprosent*0,122) + (protein­prosent*0,077))

Husk også å dele med 100 for å få tallet i prosent slik du er vant til å se det.

Hold

Det er enkelte fôringsmessige utfordringer som kan stå i veien for at vi skal oppnå grovfôrandelen vi ønsker oss. En viktig faktor som spiller inn på grovfôropptaket er kyrnes hold.

Spesielt holdet ved kalving vil ha stor betydning for det totale fôropptaket og spesielt evnen til å ete grovfôr. Er det litt for mange feite kyr ved kalving i besetningen, bør dette rettes på før man utfordre kyrne mer på grovfôr­opptaket. Hvis ikke kan det bli et kostbart prosjekt som vil by på utfordringer.

Kvige-/sinkufôring

Veldig mye av det vi registrer av opplysninger i melkeproduksjonen starter med kalving. Stadig flere oppdager at grunnlaget og den egentlige starten på en ny laktasjon blir lagt allerede i oppdrettet eller for eldre dyr i sinkuperioden. Sinkuperioden kan synes uvesentlig og kort og har fått for liten oppmerksomhet sett i forhold til hvor viktig den egentlig er. Selv om sinperioden er den tida da kyrne ikke bidrar særlig mye ­økonomisk, er denne korte ­perioden veldig viktig for hva som vil skje i løpet av kommende ­laktasjon. Sinkuperioden og oppdrettet vil få enda større betydning hvis man vil øke grovfôrandelen i rasjonen.

Opptrapping før kalving

For en del år tilbake var nok an­befalingene at om du skulle oppnå høy avdrått, måtte du trappe opp til 3 og 4 kilo med kraftfôr allerede før kalvinga hadde starta.

Vi ser heldigvis mange eksempler på bruk som oppnår vesentlig høyere avdråttsnivå enn vi snakket om den gangen. Vi snakker vel egentlig ikke om å få i gang kraftfôropptaket, men heller å gi vomma litt stivelse, slik at de amylolytiske mikrobene (mikrober som er gode på å omdanne stiv­else) skal begynne å røre på seg igjen etter sinperioden med stort sett bare grovfôr, mineraler og vitaminer.

Når vi vet hvor lavt fôropptaket kan være i tiden omkring kalving, har de fleste forstått at mye kraftfôr i denne kritiske perioden lett kan skade vevet i vomveggen med varig svekket evne til å utnytte grovfôr som resultat.

Fra høytytende buskaper i utlandet har vi lært at for mye kraftfôr ved kalving lett fører til en for eksplosiv økning av ytelsen med påfølgende belastet immunforsvar og økt risiko for produksjons­sjukdommer som resultat.

Opptrapping etter kalving

Det har vært vanlig praksis her i Norge å trappe opp med en halv kilo per ku per dag i tida etter ­kalving. Enkel praksis ved manuell tildeling og greit tilpassa den gjennomsnittlige grovfôrkvaliteten.

Ny teknikk og endrede fôrings­metoder har gitt oss nye mulig­heter for å differensiere dette mer basert på varierende grovfôrkvalitet, om det gis en grunnblanding eller mellom kyr for eksempel
1.gangs kalvere og eldre kyr. Generelt kan vi si at opptrappingshastigheten med fordel kan senkes under 0,5 dersom grov­fôret er godt. Enkelte som blander grunnblanding som også inkluderer kraftfôrmidler har forsøkt med opptrapping ned mot 0,25 med godt resultat. En ikke helt uvanlig praksis er å starte opptrapping til et midlere kraftfôrnivå først, for så å stoppe opptrappinga noen dager før man prøver seg med litt forsiktig videre opptrapping basert på individuell respons i melkeytelsen.

Her er det viktig med god opp­følging, slik at man sikrer at kyrne klarer å kompensere med det grovfôropptaket man antar vil være mulig. God fôrplanlegging supplert med tett oppfølging vil være lurt.

Mer og bedre grovfôr krever en annen inngang

Ønsker vi å øke grovfôrandelen i rasjonene våre, må vi samtidig gjøre det som skal til for at grovfôropptaket skal kunne øke. ­Gjeldende praksis må i mange tilfeller endres og fokus må flyttes fra kraftfôrlister eller melk-/fôr­tabeller og over på bestemmelse av grovfôrkvaliteten og ikke minst målinger eller estimater av det faktiske grovfôropptaket.

Mye godt grovfôr har måttet vike for ambisiøse kraftfôrstrategier. Fortsetter du i den samme ­«tralten» utnytter du ikke potensialet godt grovfôret faktisk kan ha. Ta grep og gi grovfôret den ­plassen det fortjener. Det gir verdi både for deg, kua og omdømmet for norsk melk-/storfekjøttproduksjon.

Tine grovfôrpilot i 2021

Hvilken grovfôrkvalitet man bør sikte på og hvor mye grovfôr man vil trenge, har vi gode simuleringsverktøy til å regne ut i Tine. Går du med tanker om å øke grovfôrandelen på ditt bruk, nøl ikke med å ta kontakt med din lokale rådgiver og få hjelp med å vurdere hva som vil være et realistisk mål for deg. Tine rådgiving er i gang med en aktivitet for å stimulere til mer og bedre grovfôr til drøv­tyggere i melk og kjøttproduksjon både på storfe og geit. Vi sam­arbeider også med Norsk ­Landbruks­­rådgiving og Yara om dyrkings­delen av grovfôrproduksjonen.