Faste kjørespor i grasåra

Det er i grassåra det blir gjennomført faste kjørespor, sier Erling.
– Skal jeg gjøre det i åpen åker også må det betydelig med investeringer og omveltninger til. Men det kan kanskje være et mål for framtida. Foreløpig er grashøst­inga prioritert. Det er da de tyngste overfartene skjer. Bonden sjøl er helt klar på at det er en stor ­fordel å ikke tråkke over alt, ­samtidig som det blir visuelt fint, sier han. Sjøl har han ingen dokumentasjon, men han støtter seg til utenlandske forsøk som viser både avlingsgevinst og positive effekter på jorda og enga.

Liker utvikling

Erling er en nysgjerrig type som liker utvikling. Han har samarbeida med Jon Herman Wold-Hansen i flere år, og sammen har de inspirert hverandre til å satse på faste kjørespor. Utstyret som brukes i grashøstinga er tungt, og forholda ikke alltid optimale. – Målet mitt er mest og best mulig fôr, sier Erling. Jeg opplever at det er en fordel å begrense kjøringa på enga, særlig de tyngste maskinene. Spora er veldig synlige, så jeg opplever faste kjørespor som fornuftig. Jeg ønsker å unngå at jord og eng blir kjørt i stykker. I tillegg blir arbeidet mer effektivt når kjørespora er bestemt på forhånd.

Til førsteslåtten slås det 500 dekar, og så blir noe beita utover. For å klare å gjennomføre faste kjørespor må man være litt streng med seg sjøl, mener Erling. Det er ikke bare å kjøre på kryss og tvers. Sjøl om vogna er full midt inne på skiftet må sporet følges ut til vendeteigen, før nesa kan ­settes mot siloen. Et slikt regime medfører økt bevissthet rundt ­kjøringa, og det i seg sjøl har stor verdi også der det ikke drives med faste kjørespor.

Åttemeters system

Grasslåtten skjer i et åttemeters system, sjøl om slåmaskina er ni. Slåmaskina er av typen Claas Disco 9200 og drives av en John Deere 6155R. Foran sitter det 600-hjul og bak 710. Gps-systemet er John Deere Green Star Starfire 6000. Erling sprer graset sitt sjøl. Da kjøres det i spora til slåmaskinen, og det spres tre skår av ­gangen. Samleriva kjøres med faste kjørespor og er av typen Class Liner 2900. Denne dras av en noe mindre John Deere 6130R med 550-hjul foran og 650-hjul bak. Det brukes to forskjellige vogner ved inn­høsting, Claas Cargo 8400 med 800-hjul og Claas Quantum 4700 med 710-hjul. Sistnevnte har ei egenvekt på sju tonn, og kan laste 32 kubikkmeter, så totalvekta blir temmelig stor. Det meste av graset blir kjørt og lagt i plansilo, men noe blir også pakka i baller. Det kan diskuteres om det er smartest med smale eller breie hjul når all kjør­inga skjer i samme spor. ­Smalere hjul ville gitt mindre spordekning, men samtidig er det en fordel med breie hjul om traktoren skal på jord der det ikke er faste kjørespor.

– Faste kjørespor er ikke like lett å gjennomføre ved innkjøring av baller, men vi forholder oss til de faste kjørespora som kjøregater, legger Erling til.

Fokus på å tråkke minst mulig

Det er fortsatt en vei å gå før alt går i faste spor, men det er fokus på å tråkke minst mulig og ikke mere enn nødvendig, samtidig som lett utstyr etterstrebes. Møkka spres med 12 meters ­slangespreder kobla på en eldre John Deere 3040 med tvilling.

– Dette passer ikke inn med de faste kjørespora, sier Erling, men presiserer at dette er relativt lett utstyr i dag. Hans råd er å ta de tyngste kjøringene over i faste kjørespor først, og deretter gradvis tilpasse mekaniseringa når det lar seg gjøre.

Er blitt mer effektiv

– En utfordring som vi har vært veldig våkne for er jordinnblanding i fôret. Stedvis blir det djupe kjørespor. Vi var redd for at riva ville dra med seg jord inn, men dette har foreløpig ikke vært noe problem, forteller Jon Herman Wold-Hansen. Han og Erling Gjessing diskuterer mye rundt dette med å finne gode systemer. Jon Herman har et kjøresystem hvor det slås på 8 meter, spres møkk på 16 meter og sentrifugalspreder på 24 meter. Etter flere omløp med faste kjørespor, kan ikke Jon ­Herman si at han merker voldsom avlingsøkning eller at kløveren bevares bedre, men jobben har blitt mere effektiv samtidig som det er tydelig bedre vanninfiltrasjon mellom kjørespora. Helt visuelt oppleves jorda mellom kjørespora som mere «blomsterjord» enn tidligere, sier Jon Herman. Engene ligger stort sett tre år av gangen. I de åra det dyrkes korn kjøres det ikke med faste kjørespor, men Jon Herman er klar på at det er et mål.

Posisjonsutstyr som snakker samme språk

I starten ettermonterte Jon Herman autostyring med Dataväxt sitt RTK-system på alle traktorene. Nå er det bare en traktor igjen med dette systemet. Dette systemet fungerte godt, men et maskinsamarbeid med Hotvedt Maskindrift As har ført til at det i dag brukes autostyring fra John Deere og RTK korreksjonssignaler i de fleste traktorene. Ved møkkspreding med lav hastighet er det nødvendig med et nøyaktig posisjonssystem, for å kunne holde rett linje. Erfaringer med rimeligere korreksjonssignaler viser at linja fort kan begynne å svinge. Å kjøre med faste kjørespor krever høy presisjon, men er veldig effektivt. Når alt utstyret er kobla opp mot det samme systemet er det enkelt å overføre spor mellom traktorene.

Forbered deg på forhånd

Faste kjørespor kan gi et heilt nytt kjøremønster på jordet. Det er viktig å være forberedt før du setter deg i traktoren. Dette kan gjøres med kart og linjal. Vil du ha litt hjelp, kan NLR bistå med egnede dataverktøy som dessuten kan hente ut kjøre­linjer som du kan legge inn i styresystemet på traktoren.

Det viktige er å finne de linjene som gjør at du får mest mulig effektiv kjøring.

– Jeg har tatt hensyn til øyer og stolper blant annet når jeg har lagt opp kjøremønster sier Jon Herman. På den måten får han hindringer med stolper bare en tur på jordet. – Jeg trodde dette var best egna for store skifter, men jeg ser helt klart at jeg i minst like stor grad har nytte av faste kjørespor på små skifter også, sier Jon Herman.

12 meter mellom tunge ting

Torgeir Ulsrød fra Aremark i Østfold er grovfôrdyrker og har lenge sett muligheter med å få redusert antall km kjørt på jordet. – Selv om vi er på Østlandet og arealene er noenlunde flate, så har vi en del småskifter. Skiftene mine varierer fra 1 til 82 dekar, og jeg har 28 skifter over ti dekar og 15 skifter under ti dekar, forteller Torgeir

– Jeg hadde vel tenkt og hørt at faste kjørespor er forbeholdt de som har store skifter, men med faste kjørespor får jeg begrensa overlappende kjøring, sier Torgeir. Han satt lenge på gjerdet når det gjaldt å investere i nødvendig ­teknisk utstyr. Nå ser han at faste kjørespor har redusert dieselforbruket og spart arbeidstid. For å øke effektiviteten byttet jeg til en butterfly slåmaskin i 2012. Så har jeg vurdert i noen år før jeg våren 2018 investert i RTK. Når samleriva måtte byttes ut, byttet jeg til en rive som passet inn i systemet. I dag går det meste i samme spor, sier Torgeir.

Om vi kaller dette faste kjørespor eller smart kjøring, blir det samme. Samlerive, rundballepresse og nedfelling av husdyrmøkk skjer fast på 12 meter bredde. Siden dette er de tyngste maskinene/redskapene er det disse som legger føringa for sporbredden. Rundt fjøset blir møkka kjørt med tilførselslange. Gjødsling av arealene som ligger litt ­lenger unna gården blir kjørt med tankvogn med nedfeller. Slå­maskinen slår 9 meter, slik at det blir ikke helt klaff med de andre faste sporene.

– Jeg tar fire slåtter på de nærmeste arealene, for å holde oppe fordøyeligheten og energien i fôret sier Torgeir. Avlingene mine er gode, og jeg erfarer at gjenveksten er raskere der hvor det ikke er pakket. Det er dokumentert i Skandinavia at ved intensiv høsting får en høyere avling ved å bruke faste kjørespor.

Torgeir ser at han klarer å holde på mer av kløveren utover i dyrkingsårene, ved å begrense tråkkinga til de faste kjørespora. – Jeg har i noe hvitkløver i såfrøblandingen, og den ser jeg ofte i sporene. Rød­kløveren dominerer utenfor sporene. Videre så har jeg lært meg å legge rundballene der det er absolutt gunstigst å ta de etterpå, særlig på de små skiftene, presiserer Torgeir.

Torgeir mener at dette er noe som flere kunne tenkt på ved nyinvesteringer. – Legg opp en plan for å redusere kjøring i alle retninger, og invester etter det. Det er viktig med gode posisjonssignaler slik at de som kjører faktisk finner ­kjøresporene. I førsteårsenga er ikke sporene synlige og det kan være utfordrende for innleid hjelp å ha oversikt over sporene. Et minus, som vi merker oss på forsøksfelt, er imidlertid at jordrottene ser ut til å trives absolutt best der det ikke er pakket …

Underbygges av forsøk

I 2019 etablerte NLR et pakkeforsøk for å se effekten av ­pakking og slitasje på plantene i enga. Enga er sådd med den tradisjonelle Ulsrød-blandingen med 50 prosent timotei, 15 prosent engsvingel, 20 prosent raisvingel, 10 prosent rødkløver og 5 prosent hvitkløver. For å kunne ta fire slåtter er det blandet inn ­raisvingel og hvitkløver. Raisvingel har rask gjenvekst etter slått, mens hvitkløveren er god til å tette glipper som kan oppstå i kjøresporene. Forsøksfeltet består av en 0-rute (ikke pakket), en rute der vi kjører hjul i hjul med en lett traktor, Fendt 211 på fem tonn, og en rute der vi kjører hjul i hjul med en tyngre traktor, Fendt 514 på sju og et halvt tonn. I 2019 utførte vi pakkinga etter førsteslåtten, når det var tørre og gode kjøreforhold. Dette var for å vise hvor lite som skal til før en får utslag for pakking på avlinga.

I 2020 var det første høsteåret. Etter førsteslåtten pakket vi rutene som skulle pakkes. I tillegg ble det pakket en gang til etter tredjeslått.

Høsten 2020 utførte vi infiltrasjonstester for å måle jordas evne til å ta unna vann. Behandlingen som infiltrerte vann raskest var rutene som ikke hadde blitt ­pakket. Dette stemmer godt ­overens med kunnskapen vi har om pakket jord. Det som var litt mer overraskende var at det i rutene som ble pakket med lett og tung traktor, ikke var noen forskjell på infiltrasjonshastigheten. Den var like lav på begge behandlingene.

Vi ser at det er endring i plante­bestanden. Rødkløverandelen har blitt redusert allerede i de pakkede rutene, særlig i rutene som er pakket med tung traktor. Hvit­kløveren trives bedre i de pakka rutene og sørger for at overflata er tett når plantebestanden blir ­tynnere. Det er derfor viktig å så arter som utfyller hverandre.