Reportasje

Frisk luft løste kalveproblem

Etter at kalvene ble flyttet ut i frisk luft i 2018 er kalvetapet tilnærmet nullet ut.

Tekst og foto
Rasmus Lang-Ree

Bakken øvre i Løten kommune i Innlandet

  • Elisabeth Karlstad og Ole Kristian Kildahl

  • I fast ansatt (fra Burma, men nå etablert i Norge)

  • Melkekvote på 440 000 liter

  • Avdrått på ca. 8 200 kg EKM

  • Plan 100 000 liter til eget ysteri (bare 40 000 liter i koronaåret 2020)

  • Ca. 51 årskyr men vil øke til 60

  • Areal: 840 dekar (eid og leid) pluss 300–400 dekar beiter

  • Framfôring egne okser pluss noe innkjøp

  • Foreldrene til Ole Kristian driver foredling og cateringvirksomhet med 15 årsverk

  • Et normalår ystes 70–80 000 liter til pultost som selges i nærbutikker i regionen

Aktuell for å få bukt med kalvetapet

Kalvehelsa var et kjempeproblem på Bakken øvre i Løten og årlig døde 6–7 kalver, forteller Ole Kristian Kildahl. Hovedproblemet var hoste og luftveisinfeksjoner. I 2018 ble det kjøpt inn kalvehytter, og etter at kalvene ble flyttet ut i frisk luft har de bare mistet en kalv.

– Det har blitt en helt ny hverdag etter at kalvene ble flyttet ut, slår Ole Kristian fast.

Mer melk

I tillegg til å flytte kalvene ut, ble melkemengden økt til 4 liter pr. ­fôring 2 ganger om dagen, og Ole Kristian tror det også kan ha hatt betydning for kalvehelsa. Han har også tenkt litt på å øke melkemengden til 4 liter 3 ganger om dagen fra kalvene er 14 dager til seks uker, for å se om det kan betale seg i form av mer melk på tanken den dagen kvigekalven kommer i laktasjon. Nå er luftveisproblemene helt borte. Om det høres hoste en sjelden gang er det som regel en kalv som har satt litt kraftfôr i halsen. Det hender noen får litt løs avføring, men det går over med en par doser med Floryboost (diaremiddel til kalv).

Kalvene får kalvedekken når temperaturen kryper under 10 til 12 grader, men Ole Kristian forteller at kalvene får skikkelig «pels» når det blir kaldt.

Tørkeboks

Etter kalving tas kalven over i det Ole Kristian kaller en tørkeboks. Det er en enkeltboks med godt med halm plassert inne i kufjøset der kalven får stå en til fire dager før den flyttes ut i kalvehytte. Hvis temperaturen er under 10 minus får kalvene kalvedekken. Kryper temperaturen under 12 får også kalver som har vært ute en stund kalvedekken slik at de bedre kan holde varmen. Så sant det er kapasitet står kalvene i enkelt­hytter fram til avvenning ved 2 til 2,5 måneder. I kalde perioder utsettes avvenningen for å minke belastningen på kalven. Kalvene får kalvekraftfôr og høy fra fødsel. I 2020 var det fjøsbygging og da ble det av og til brukt vanlig kukraftfôr og det ble heller ikke tørket noe høy. Det har gått bra det og. Etter avvenning flyttes ­kalvene over i større hytter. Ole Kristian har fire store hytter med romslig uteplass med halm og kan ha 10 til 12 kalver i hver (to og to hytter plassert med samme ute­areal). Her er ­planen å kanskje dele opp slik at det ikke behøver å være mer enn fem kalver i hver gruppe slik at aldersspennet blir mindre. Oksekalvene tas inn på spalte­binger seks måneder gamle, mens kvig­ene er ute til de er 15 måneder.

Frisk luft løste kalvehelseproblemene hos Ole Kristian Kildahl. Han mener kalvehytter er billigste kalveplassen en kan ha.

Manuell fôring

Ole Kristian er nøye på at melka varmes opp til 40 grader før fôring. Dette skjer med kalvemjølkevarmer før melka bæres ut i ­bøtter. Han innrømmer at han har siklet litt etter en melketaxi for å slippe å bære bøtter, men synes det koster for mye.

Optimalisering

Ole Kristian er ikke i tvil om at det er ubegrenset med frisk luft som har løst helseproblemene. I den gamle kalveavdelingen ble det rett og slett for lite utskifting av luft. Selv om han er veldig fornøyd med å ha kalvene ute og planlegger å kjøpe flere kalvehytter for å ha nok kapasitet i kalvingstopper, er det alltids rom for forbedringer. Det blir lett litt klinete rundt hyttene og ­planen er å bygge tak over den halvparten av småhyttene som ikke har det og i tillegg over ute­arealet foran storhyttene. Her kunne han også tenkt seg å få støpt permanent fôrareal og hatt en skrapeareal foran. Deler av åpningen til storhyttene er stengt med finerplater, og det har resultert i lunere forhold inne i hyttene. Ole Kristian har også valgt småhytter med litt mindre åpninger. Kurvene til stråfôr blir litt små når kalvene vokser til så der er planen å få tak i noen med litt større plass. Det kan også være en fordel å planlegge med litt mindre kalvinger i den tiden av året det pleier å være ­kaldest. Foran storhyttene vil det bli støpt ned frostfrie drikkekar.

I tillegg at kalvene holder seg friske og har mye bedre tilvekst enn før, synes Ole Kristian kalvene blir ­veldig sosiale. Det blir en del aktivitet i området der kalveavdelingen er plassert, og kalvene blir fortrolige med at det skjer litt rundt dem.

— Klima og møkk er utfordringen med en slik uteavdeling, sier Ole Kristian Kildahl. Her er det tak over ene rekka og snart blir det den andre også.

Økt tilvekst og tidligere inseminasjon

Tidligere har ikke insemineringen av kviger startet før de er 18 måneder. Dette er dels fordi de ikke har vært store nok før da og dels fordi Ole Kristian har syntes at kvigene som kalvet litt sent ble robuste kyr som melket mer. Men med den tilveksten som er nå tror han insemineringen vil starte tidligere.

Noen råd om uteavdeling for kalv

  • Uten tak over kan det bli klinete

  • Temperer melka til kalvene

  • Bruk kalvedekken når det er under 10 – 12 kuldegrader

  • Unngå avvenning fra melk i svært kalde perioder

Flyttet inn i nytt fjøs

I september 2020 ble det nye melkekufjøset tatt i bruk. Det har 82 liggebåser totalt til melkeku pluss sinkyr og kviger over 15 måneder. Ole Kristian vurderer å flytte sinkyrne over i et stolpehus som tidligere ble brukt til gris, og kan da få plass til 65 melkekyr. Sinkyrne har hatt en tendens til å bli litt fete, og Ole Kristian regner med det blir lettere å styre holdet når de kommer for seg selv. I kvigebingen er det montert egen kraftfôrstasjon. «Norges dyreste» kaller Ole Kristian den, men bakgrunnen er å stimulere kvigene til å komme i brunst. I tillegg til egne okser kjøpes det inn slik at det blir 60 til 80 okser som går i spaltebinger i gamlefjøset pluss i et fjøs på nabogården. Planen framover er å få til sjuke- og kalvingsbinge i gamlefjøset. I tillegg er det planer om å lage okseavdeling med talle i liggeareal og spalt i etearealet i et areal ved siden av nyfjøset som ikke lenger er i bruk. Her skal det være mulig å få til et liggeareal med talle på 100 kvadratmeter pluss eteareal. Ole Kristian har tro på at mer plass til oksene enn de 3,4 kvadratmeterne som regel­verket krever skal gi økt tilvekst.

Hit kommer kalvene etter avvenning. Delvis avstenging av åpning til hyttene gjorde det lunere for kalvene.

Vrakgulrot

Kyrne på Bakken øvre får 800 til 1 000 kg vrakgulrot fra Bama i fullfôrmiksen. Hittil har det ikke blitt gitt noe kraftfôr i miksen, men dette er det planer om nå. Ole Kristian er imidlertid litt ­skeptisk til om det kan gå utover kutrafikken. Med 45 melkende kyr lå melkingsfrekvensen på 3,4, mens den nå med litt flere kyr og ikke minst litt mye kviger har den gått ned til 2,8.

Lang og dårlig rørgate i det utslitte gamlefjøset kan store celletallsproblemer. Det toppet seg sommeren 2019 med halvparten av kyrne melket utenom tanken og fortsatt celletall på 400 000. Nå ligger celletallet i nyfjøset med melkerobot som ble tatt i bruk i september 2020 under 100 000.

Litt mer tid, men det er det verdt

– En må gjøre en innsats for å få en uteavdeling for kalvene til å fungere, sier Ole Kristian. – Jeg tror nok kalvestellet tar litt lengre tid nå, men mens jeg tidligere måtte ha all fokus på den sjuke kalven kan jeg nå overvåke og ­fintune forholdene for alle. Det var heller ikke artig å gå og vente på at en kalv skulle bli sjuk. Livsgnist hos kalvene gir trivsel og godt humør hos bonden!