Tema: gras

Strandsvingel – spennende ny grasart til endret klima?

Ut fra forsøkene som er gjort er det vanskelig å gi entydige råd om strandsvingel.

Rune Granås

Rådgiver NLR Innlandet

Fra forsøkefeltet i Gausdal. Foto: NLR Innlandet.

Strandsvingel er en relativt ny art i Norge. Den har de senere årene blitt mer utbredt i våre naboland Sverige og Finland, enn i Norge. Særlig i Finland er man opptatt av flere arter i grasblandingene. Det gir jevnere kvalitet og mer stabile avlinger mellom år. Ulike vær­forhold i vekstsesongen gir ulike vekstvilkår for ulike arter, det kan derfor variere om hvilke arter som får de beste vekstforholdene.

Kraftig rotsystem

Strandsvingel har et kraftig ­rotsystem, som skal tåle både tørke og flom. Strandsvingel ­etablerer seg såpass langsomt at den må være i blanding med timotei, slik at denne fungerer nærmest som en dekkvekst. Når den er etablert har den rask gjenvekst etter ­høsting, men kvaliteten reduseres raskt når den blir for gammel. Den passer nok best i områder med tre slåtter eller der man ønsker å gå fra to til tre slåtter. Kvalitetsanalysene fra feltene er ikke klare før senere på våren.

Forsøksserie med to sorter

NIBIO har lagt ut en forsøksserie med to sorter strandsvingel (Swaj og Kora) i renbestand og i blanding med andre grasarter. I NLR Innlandet har vi nå flere slike felt, både til slått og simulert beite. Vi har hatt to felt i tre engår, i Vågå og Gausdal og ett felt i to år, i Rendalen.

Vi registrerte ulike konkurranse­forhold mellom svingel og timotei i NLR Innlandets tre felt. Timotei­-sortene etablerte seg godt i alle felt. I Vågå-feltet utkonkurrerte timoteisorten Liljeros engsvingel og begge strandsvingelsortene, og etter tre år dominerer Liljeros i de tre blandingene. Liljeros og Grindstad er på samme avlingsnivå, men Liljeros er den timoteisorten som er brukt i ­blandingene. I reinbestand overvintra begge strandsvingelsortene dårligere enn timotei, og de har i tredje engår gitt lavere tørrstoff­avling enn timoteisortene i reinbestand. Dette feltet er høstet bare to ganger i sesongen, og har derfor ikke presset timoteien noe særlig på varighet.

Tabell. Resultater fra forsøksserie med to sorter strandsvingel. NIBIO.

Forsøksledd

Avling i kg TS/daa

Vågå

Gausdal

1.slått 26/6

2.slått 25/8

Sum 2020

1.slått 12/6

2.slått 22/7

3.slått 11/9

Sum 2020

Timotei Liljeros

519

404

922

411

461

414

1285

Timotei Grindstad

524

405

929

317

319

437

1074

Engsvingel Vestar

430

365

794

346

286

413

1045

Bladfaks Leif

584

431

1014

439

232

357

1029

Strandsvingel Kora

334

377

711

395

433

483

1310

Strandsvingel Swai

452

368

820

378

371

403

1152

Timotei Liljeros + engsvingel Vestar

492

408

900

461

323

492

1276

Timotei Liljeros + strandsvingel Kora

526

394

919

396

331

404

1131

Timotein Liljeros + strandsvingel Swaj

505

421

927

417

320

481

1217

Bladfaks størst avling tredje engår

Bladfaks er det arten som har gitt størst avling i tredje engår, og disse rutene er helt frie for ugras. Som en god nr. 2 kommer alle forsøksledd med timotei, enten i reinbestand eller blanding, det er fortsatt relativt lite ugras også i timoteirutene. Svingelarten ­kommer ­dårligst ut avlingsmessig og det er nok en viss tendens, selv om den ikke er statistisk ­sikker, til at Kora strandsvingel gir dårligst avling (se tabellen). Det er nå i tredje engår at ugras begynner å være med å påvirke avlingsnivået i rutene hvor strandsvingelsortene er sådd i reinbestand.

Det er vanskelig å gi noen entydig svar ut fra forsøkene som er gjort, men nye felt anlagt i 2020 vil forhåpentligvis resultere i mer konkrete anbefalinger. Foto: Privat

Strandsvingel klarer seg godt i Gausdal og Rendalen

I Gausdal og Rendalen konkurrerer engsvingel og strandsvingel godt, både i reinbestand og i blanding med timotei. Feltet i Gausdal holder seg bra, men det er blitt noe mer ugras etter tre år. Strandsvingel ser ut til å over­vintre godt, og holder seg bra både i reinbestand og sammen med ­Liljeros. De rutene som ser dårligst ut er rutene med bladfaks og reinbestand av engsvingel. Særlig bladfaksen ser ikke ut til å trives i dette forsøksfeltet og det er etter hvert blitt en del ugras. Helt motsatt av i Vågå. Det var heller ingen sikre avlingsforskjeller mellom ledda i avlingsnivå i ­Gausdal (se tabellen). Her har vi en tendens til at Liljeros har et høyere avlingsnivå enn Grindstad.

I feltet i Rendalen dominerer fortsatt sådde arter og høsten 2020 var variasjonen i ugras mellom ledd, fra 5 til 20 prosent. I rutene med strandsvingel Kora var det minst ugras (5 prosent). Strand­svingel Swaj hadde 15 prosent ugras, og det var på nivå med resten av feltet. Det var ingen sikre avlingsforskjeller mellom ledda i sum avling. Det er omtrent samme avling enten det er strandsvingel eller timotei i reinbestand eller i blanding.

Kan ikke gi entydige anbefalinger

Om vi skal driste oss til noen oppsummere etter tre engår. Vil det være at feltet i Vågå viser at det kan hende at strandsvingel ikke har de samme gode egenskapene som bladfaks til å etablere seg og tåle tørke, og at den ikke holder lengre enn timotei i enga.

Vi ser nokså sammenfallende resultater i Gausdal og Rendalen, der strandsvingelen gjør det betydelig bedre – sammenlignet med timotei og bladfaks, men at engsvingel er fullt på høyde med strandsvingel. Da er det litt interessant å se at Kora gir minst like stor avling som Liljeros.

Vi klarer ikke å gi noen entydig svar ut fra forsøkene våre, men i 2020 ble det anlagt åtte nesten tilsvarende felt som disse, der halvparten blir simulert beitet – med hyppig høsting og halvparten blir høstet 2–3 ganger i sesongen. Om tre år kan vi være mere tydelig i våre anbefalinger. Følg med på buskap.no for å finne mer om fôrkvaliteten.