Forskjellig

Hvordan er det å være kjøper av mjølkerobot?

Jo Gjestvang

Advokat/veterinær og partner i Advokatfirmaet Strand & Co

jo@advstrand.no

Buskap nr. 5 i 2020 etterspurte jeg erfaringer fra kjøp av nåtidens mjølke­utstyr som i de fleste til­feller er mjølkerobot. Reklamasjonsnemnda for mjølkeutstyr (RFM) ble nedlagt for seks år siden, og det er antakelig ingen som har oversikt over hvordan dette markedet fungerer. Det kom ingen respons på dette innlegget. Gode og dårlige erfaringer ble derfor igjen etterspurt i nr. 7 i 2020. Etter denne siste forespørselen fikk jeg noen få tilbakemeldinger.

David mot Goliat

Ut fra tilbakemeldingene jeg fikk har jeg fått et bestemt inntrykk av at det er en sterk ulikevekt mellom selgere og kjøpere. Selgersiden bruker sine standardkontrakter som de selv har utformet der ansvaret etter kjøp i utpreget grad legges på kjøper. Det synes å være vanlig at selger fraskriver seg ethvert ansvar for følgetap som tapt produksjon eller tap på grunn av skade på kjøpers eiendom. Reklamasjonstid er satt til noen få dager. Standardkontraktene er utformet «i selgers bilde».

Ut fra de tilbakemeldinger jeg har fått synes maktforholdet mellom partene å være svært skjevt. Dagens utstyr er også så komplisert at en kjøper i de fleste tilfelle ikke har noen mulighet til å kunne overprøve motparten. Med bakgrunn i dette faktum kan det ­hevdes at det er minst like mye behov for ei tvistenemnd i dag som for 10 og 20 år siden.

Henvendelse til Tine

Med bakgrunn i denne erfaringen har jeg henvendt meg til mine venner i Tine og fortalt om denne betenkelige situasjonen. Denne henvendelsen ble tatt godt imot. Det blir nok ingen ny reklamasjonsnemnd, men Tine har allerede tatt opp denne utfordringen i sine fora, og vi kan håpe på at organisasjonen vil etablere en ordning som kan bistå medlemmer som kommer opp i tvister knyttet til kjøp av mjølkeutstyr.

Er forholdet mellom selger og kjøper av moderne mjølkingsutstyr preget at sterk ulikevekt? Foto: Rasmus Lang-Ree