43 prosent sommermjølk, hovedvekt av beite i fôrrasjonen, mjølkerobot og 10 000 kg EKM.
På Kolstad på Lesja ble lausdriftsfjøset fra 1998 oppgradert med innredning, båsmatter og robot som ble satt inn der mjølkestallen var høsten 2019. Prislappen på prosjektet ble 1,8 millioner og Anne Marie og Asmund Kolstad er svært fornøyd med oppgraderinga. Tidligere kunne det gå med opp mot fem timer i mjølkingsarbeid i stallen som var 1x4 tandem. Aasmund forteller at overgangen til robotfjøs har vært helt uproblematisk.
– Jeg er imponert over potensialet for grovfôropptak. Før så kunne vi ligge på 35 kg kraftfôr per 100 kg EKM og nå er vi nede på 28. Det handler sikkert om at kyrne får mjølke seg oftere, men de ligger også mer og grovfôropptaket ligger nå 85 MJ (12 FEm) på årsbasis.
Les hele reportasjen i Buskap 3/2021
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
