Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Suksess med sommermjølk
43 prosent sommermjølk, hovedvekt av beite i fôrrasjonen, mjølkerobot og 10 000 kg EKM.
På Kolstad på Lesja ble lausdriftsfjøset fra 1998 oppgradert med innredning, båsmatter og robot som ble satt inn der mjølkestallen var høsten 2019. Prislappen på prosjektet ble 1,8 millioner og Anne Marie og Asmund Kolstad er svært fornøyd med oppgraderinga. Tidligere kunne det gå med opp mot fem timer i mjølkingsarbeid i stallen som var 1x4 tandem. Aasmund forteller at overgangen til robotfjøs har vært helt uproblematisk.
– Jeg er imponert over potensialet for grovfôropptak. Før så kunne vi ligge på 35 kg kraftfôr per 100 kg EKM og nå er vi nede på 28. Det handler sikkert om at kyrne får mjølke seg oftere, men de ligger også mer og grovfôropptaket ligger nå 85 MJ (12 FEm) på årsbasis.
Les hele reportasjen i Buskap 3/2021
Siste nytt
Økonomisk gevinst av økt fôreffektivitet
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Todelt kuflokk et resultat av struktur og marked
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Avlsrådgiver med langt framskreden kugalskap
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
27 000 leser Buskap
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.