Hanne Øverby Ryen og Lars Oddvar Ryen var i en situasjon der tvingende nødvendig utskifting av gulv med Ribo-dekke ville utløse krav om løsdrift.
Fjøset på Daleng i Dalsbygda er fra 1981. Det ble som mange andre fjøs på denne tiden bygd med såkalt Ribo-dekke. Lars Oddvar Ryen forteller at han har hatt jevnlige kontroller etter at mange gulv med slikt dekke har rast sammen. Ved siste kontroll fikk han klar beskjed om at nå er det snart på tide å gjøre noe. Og når gulvet må skiftes utløser det krav om løsdrift, og dermed har ikke Lars Oddvar noe valg. Planen er å bygge et nytt melkekufjøs i forlengelsen av dagens fjøs, og at det gamle bygges om til kalv, ungdyr og full framfôring av okser.
Les hele reportasjen fra Buskap 4/2021 her
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
