Bygg

Frivillig tvang

Hanne Øverby Ryen og Lars Oddvar Ryen var i en situasjon der tvingende nødvendig utskifting av gulv med Ribo-dekke ville utløse krav om løsdrift.

Tekst og foto
Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Daleng i Os kommune i Innlandet

  • Hanne Øverby Ryen og Lars Oddvar Ryen

  • Sigrid (13) og Ola (15)

  • Kvote på 117 440 liter (grunnkvote)

  • Avdrått ca. 8 500 kg EKM

  • 13–14 årskyr

  • 249 dekar eid og leid pluss andreslått hos nabo (ca. 140 dekar)

  • Oksekalvene leveres ved ca. 90 dager

Det nye melkekufjøset vil komme i forlengelsen av dagens fjøs (til venstre i bildet).

Fjøset på Daleng i Dalsbygda er fra 1981. Det ble som mange andre fjøs på denne tiden bygd med såkalt Ribo-dekke. Lars Oddvar Ryen forteller at han har hatt jevnlige kontroller etter at mange gulv med slikt dekke har rast sammen. Ved siste kontroll fikk han klar beskjed om at nå er det snart på tide å gjøre noe. Og når gulvet må skiftes utløser det krav om løsdrift, og dermed har ikke Lars Oddvar noe valg. Planen er å bygge et nytt melkekufjøs i forlengelsen av dagens fjøs, og at det gamle bygges om til kalv, ungdyr og full framfôring av okser. Også på Daleng skal setringa videreføres. Setra ligger bare 3,5 km fra gården og der ble det bygd nytt fjøs i 1998 og til sommeren blir setra tilkoblet strømnettet. Kyrne beiter i utmark, unntatt nattbeitet som er oppdyrket.

Snikinnføring av løsdrift

Lars Oddvar kaller kravene om kalvingsbinge som kommer i 2024 for snikinnføring av løsdrift. Hadde det ikke vært for dette kravet og at gulvet måtte skiftes hadde han fortsatt i gamlefjøset i flere år og bygd opp egenkapital før han hadde bygd nytt. Når han først må bygge kalvingsbinger var valget enten å ta bort båsplasser for å få til kalvingsbinger eller bygge nytt med løsdrift.

Far og datter Sigrid på 13 studerer planene for nyfjøset.

Planen

Lars Oddvar tok kontakt med Torstein Rørstad i NLR for å få utarbeidet tegninger. Nybygget blir på 28 x 15 meter med 26 kuliggebåser og plass til 10 kviger. Da Lars Oddvar presenterte planen med et kostnadsoverslag på 6,5 millioner for Innovasjon Norge fikk han beskjed om at måtte få ned kostnadene før han kom tilbake med et revidert prosjekt. I planen var det lagt inn en ny 1 x 5 fiskebeinstall, men der satser Lars Oddvar på en brukt. En ny 1 x 5 kommer på 450 000 kroner, mens Lars Oddvar regner med han skal få installert en brukt en for bort imot 200 000 kroner. Helst bør det være Effectiv (SAC) fordi han mener de er enkle å vedlikeholde og tilgangen til reservedeler god.

– Vi er alt for små til å ha en melkerobot, sier Lars Oddvar. – Bare serviceavtalen kom på 70 000 kroner og i tillegg kommer strøm og varmtvann.

Melkekvota skal utvides til 150 000 liter, men selv med den kvota vil serviceavtalen på en robot ta 47 øre av hver melkeliter. Men han innrømmer at det kunne vært fristende med en friere hverdag. Han tror også at med setring er det en fordel med et melkingssystem der dyrene er vant til mer håndtering.

Enkelt fôringsopplegg

Fôringsopplegget skal være skinnegående rundballeriver. Plansiloen er stor nok til fôr i fem måneder. Da slipper Lars Oddvar å træle med frosne rundballer vinterstid, men kan bruke dette fôret på høsten før det blir kaldt og på våren. Graset kjøres inn med 35 kubikks selvlesservogn, men flaskehalsen er kapasiteten i mottaket. Med plansilo er fortørking prioritert bort på grunn av økt risiko for varmgang og mugg ved for høy tørrstoffprosent. Lars Oddvar sikter mot 15 til 20 prosent tørrstoff. Erfaringen er at med 30 prosent tørrstoff og mer blir ikke resultatet bra. Derfor slås graset på 40 til 80 dekar om kvelden og kjøres inn neste dag og slåtten er unnagjort på 2–3 dager. Målet er jamn og god kvalitet med fôrenhetskonsentrasjon over 0,9. Bevisst strategi å få i dyra mye grovfôr og det fôres tre ganger i døgnet.

Innhenting av tilbud

Innhenting av pristilbud fra to entreprenører avslørte ikke store forskjeller. Med overgang fra betong til tre og brukt melkestall i stedet for ny har kostnadsoverslaget blitt redusert med 800 000 kroner. Brukt kraftfôrautomat kan redusere kostnadene enda mer, og da er totalkostnaden nede på 5,7 millioner.

– Jeg fikk en realitetssjekk i møtet med Innovasjon Norge, innrømmer Lars Oddvar. Men 800 000 i redusert kostnader kommer godt med.

Familien vil sette tæring etter næring, men har kommet fram til et fjøsprosjekt med ei kostnadsramme som er til å leve med.

Sette tæring etter næring

Lars Oddvar etter at Buskap var på besøk har fått innvilget 1,3 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge. Planen er å starte byggingen av det nye til våren, og at eksisterende fjøset skal ombygges neste år. Begge barna er interessert i ku og det er viktig motivasjonsfaktor for at lars Oddvar ønsker å satse.

Overskuddet på gården har blitt pløyd tilbake i drifta. Maskinparken er ok og det er lite gjeld. Men Lars Oddvar er glad det eksisterende fjøset kan brukes. Hvis ikke er han redd kostnaden fort hadde blitt 4 millioner til. Dalsbygdabonden vil sette tæring etter næring, og er glad for å ha fått redusert kostnaden til fjøsprosjektet slik at det med tilskudd fra Innovasjon Norge blir til å leve med.