Data er vår største styrke

Internasjonalt skjer det mye innen forskning på metan. Det er spesielt mye fokus på ernæring og management. Fordi dette er de tiltakene man kan sette inn raskest. Når det gjelder avl på metan så er en del gjort, men svært mye gjenstår å fastslå.

Det som sies å være den store utfordringen her er mengde data tilgjengelig. Det skyldes at metan som egenskap først har fått oppmerksomhet de siste årene, men også fordi den er utfordrende å måle på en god måte.

Men det er her Genos metanprosjekt virkelig skiller seg ut. Med alle metanmålerne vi har så får vi kontinuerlig oversendt målinger fra mange dyr. I løpet av et døgn kan et dyr bidra med opptil 5 målinger. Med 17 målere og rundt 40 dyr per måler betyr det opp til 3 400 enkeltmålinger per dag.

Hvor mye metan slipper NRF ut?

Vi begynner å få tall på hvordan metanutslippene ser ut, selv om de bare er midlertidige. For å få god nok oversikt over egenskapen må vi ha målinger fra mange dyr over lengre perioder.

De tallene vi har hittil viser at snittutslippet for NRF ligger på 430–460 gram per dag. Fordi dette er foreløpige tall så kan de endre seg. Det som er mer interessant å observere på dette stadiet er variasjonen i utslippene.

Målingene viser relativt stor variasjon mellom dyr. Variasjonen tallfester vi med det vi kaller standardavvik. Dette er et mål vi bruker i statistikken, og den gir oss den informasjonen vi trenger om hvordan egenskapen varierer i populasjonen (og dermed potensialet for å forbedre populasjonen gjennom avl).

Standardavviket vi ser i dataene nå ligger på ± 116, noe som betyr at 95 prosent av alle dyrene i datasettet vårt slipper ut mellom 233–697 gram metan per dag. Det er betydelige variasjoner. De mest metaneffektive kyrne vil da slippe ut rundt 230 gram per dag, mens de minst effektive ligger på nesten 700.

Variasjon mellom besetninger

Data viser også at det er variasjon i hvor mye de ulike besetningene slipper ut i snitt. Variasjonene er dog ikke så store som mellom dyr. Figuren under viser gjennomsnitt for åtte av besetningene med måler. Søylen representerer gjennomsnittlig utslipp for hele besetningen i gram per dag.

Strekene fra toppen av søylen representerer standardavvikene (variasjonen innad i besetningen). Denne variasjonen ser vi at er ganske lik for alle besetningene. Det betyr at selv om vi ser at snittet for selve egenskapen er ulik, så oppfører egenskapen ser relativt likt i de ulike besetningen.

Variasjonen er viktig å kartlegge. Fordi innen avl er det i grunn variasjonene vi jobber mest med. Vi bruker disse til å anslå arvegraden til egenskapen, og til å anslå hvor store endringer vi kan få på en egenskap gjennom avlsarbeidet. Uten variasjon på en egenskap så får vi faktisk ikke til å avle på den i det hele tatt. Da finnes det jo ikke noen dyr som er bedre enn andre – og som kan gi genetisk fremgang i neste generasjon.

Hvorfor varierer utslippene?

Det er for tidlig å si noe om hvorfor vi ser den variasjonen som vi ser i vår data. Fordi utslippene blir påvirket av så mange faktorer. Å skille ut de genetiske påvirkningene fra de miljømessige krever data fra veldig mange dyr og over kontinuerlige perioder (gjennom en hel laktasjon, over flere laktasjoner og så videre).

Vi vet imidlertid at dyr som har høy ytelse også slipper ut mer metan. Det kommer av at egenskapene biologisk sett er såkalt positivt korrelert (økning i den ene gir økning i den andre). Men selv innen de dyrene som har like god ytelse så forventer vi at noen slipper ut mer og andre mindre. Det er dette som representerer den genetiske variasjonen. Den vi kan avle på.

Slippe ut minst mulig metan, og på mest mulig barekraftige fôrråvarer og mest mulig norsk fôr

Fôringa påvirker mest

De største kildene til variasjonen kommer fra miljøforhold, spesielt fôring. Større andel kraftfôr i kosten gir lavere utslipp. Det er fordi det har så stor innvirkning på fordøyelsen i vom. Nedbryting av karbohydrater i vom gir tre hovedprodukt: smørsyre, eddiksyre og propionsyre. Smør- og eddiksyre gir utslipp av metan fordi de frigjør hydrogen (som bindes til karbon og gir CH₄ – metan). Propionsyre bruker imidlertid hydrogen, og gir ikke metanutslipp.

Balansen mellom disse tre fettsyrene påvirker derfor utslippet. Fôring med kraftfôr gir større andel propionsyre i forhold til eddik- og smørsyre. I sum får vi da en ku som slipper ut mindre metan.

Skal vi avle for kraftfôrkua?

Men av den grunn så kommer ofte dette spørsmålet opp når det er snakk om avl på metanutslipp; skal vi da avle for kraftfôrkua? Svaret på dette er imidlertid et rungende nei. Og årsaken her er følgende; god avl er balansert avl. Et hensyn i avlen skal aldri overkjøre alle de andre. Metan og klima er bare én bit av den store helheten.

Det er nettopp her avl som tiltak i husdyrholdet skiller seg fra ernæring. Mens fôring er et dag-til-dag-tiltak som hele tiden må reguleres på besetningsnivå, er avlen de permanente endringene vi får i det genetiske grunnlaget for produksjon. Når man driver godt avlsarbeid får man til å balansere flere tilsynelatende motstridende hensyn mot hverandre.

Vi skal avle på en fôr- og klimaeffektiv ku

Parallelt med metanprosjektet kjøres det enda større prosjektet på fôreffektivitet. Ved å koble sammen kunnskapen fra disse to prosjektene, (og så klart med all den andre kunnskapen vi allerede har), blir vi i stand til å finne de kyrne som slipper ut minst metan samtidig som de utnytter grovfôret best.

Det uttalte målet med fôreffektivitetsprosjektet er å øke utnyttelsen av norske fôrråvarer. Gjennom sin 85 år lange historie har NRF aldri blitt avlet på enten/eller-prinsippet, men heller på både/og.

Slik er det også med metan. Vi skal ha en effektiv ku som er produktiv, frisk og fruktbar. Men hun skal også slippe ut minst mulig metan, og på mest mulig bærekraftige fôrråvarer og mest mulig norsk fôr.