Klima

Vertsbonden Leif Kåre Halvorsen fra Leknes i Lofoten

Solvang i Vestvågøy kommune i Nordland

  • Leif Kåre Halvorsen

  • 385 000 liter i kvote i 2021

  • Leveranse av 30 000 kg storfekjøtt

  • 600 dekar dyrket mark

  • 100 dekar inngjerdet utmark

  • 8 879 kg EKM

  • 60 kalvinger pr. år

  • 30 kg kraftfôr per 100 kg EKM

Aktuell som vertsbonde for Klimaplan

Leif Kåre Halvorsen blir gjerne med og tester ut klimarådgiving. Foto: Privat

Leif Kåre mottar i disse dager Tine sitt mjølkespann for 25 år med elitemjølk. Han har vært bonde i 26 år og har utviklet gården fra en liten gård til en større driftsenhet med hånd om ressurser som står i samsvar med kvote og kapasitet på fjøset. Han har stort sett bygd, endret og tilpasset seg gjennom hele perioden I dag gir gården arbeid og inntekt til tre, foruten Leif Kåre sønnen og en ansatt.

Ugrasfri eng som gjødsles riktig

Som en av vertsbøndene under utrullingen av Klimakalkulator og utvikling av en tilhørende klimaplan, har Leif Kåre studert tallene fra beregningene i klimakalkulatoren og fått noen innspill til mulige tiltak i en Klimaplan på egen gård. Leif Kåre syns det var nyttig å gå gjennom skiftenoteringene og se på avlingsnivået opp mot faktisk gjødsling. Det var nyttige korrigeringer. Mye av enga hos Leif Kåre er langvarig eng. Da han sammen med NLR så på avlingsnivået på noen av de gamle engene fikk han bekreftet at det faktisk er mulig å ha produktive enger som er både 10 og 15 år. 700–1 100 kg tørrstoff ble målt på slike skifter. Hemmeligheten er ei tilnærmet ugrasfri eng som blir gjødslet til et riktig potensial for avling. Leif Kåre liker gjerne å kjøre på litt husdyrgjødsel etter andreslåtten i slutten av august, mens det ennå er igjen litt tid til innvintring. Det gir en god porsjon opplagsnæring til neste sesong–noe å innvintre på.

Denne gården har hatt en klimagjennomganga av rådgivere fra TINE og NLR. Navn på rådgivere: Kine-Marita Eines og Hans Martin Mørstad TINE. Are Johansen og Brita Johansen fra NLR Nord Norge.

1,2-1,3 kalver per årsku

På fjøset er Leif Kåre opptatt av å kombinere mjølk og kjøttproduksjon. Fruktbare kyr som gjerne produserer 1,2-1,3 kalver per årsku gir flere okser fra eget oppdrett. Årlig levers 50–60 okseslakt basert på egne og innkjøpte (kjøper inn oksekalver av kjøttfe etter avvenning om høsten fra en nabo). Oksene passerer gjerne 350 kg (NRF)– 00 kg (kjøttfe) og gjennomsnittlig tilvekst rundt 600 gram slaktevekt. Leif Kåre mener at det må da være mest klimasmart å produsere både mjølk og kjøtt i kombinasjon, i stedet for å rendyrke mjølk og ammeku …

Solvang har vært under kontinuerlig utvikling siden Leif Kåre tok over drifta. Foto: Privat

Klimaplan og justeringer

En mulig klimaplan ble utformet i samarbeid med et team av NLR- og Tinerådgivere. I diskusjonen om tiltak til en klimaplan så ble bruk av diesel og strøm tatt opp som et tema. Dyrking av mer jord med egen gravemaskin kan forklare noe av det høge forbruket. Leif Kåre mener at utkjøringa av husdyrgjødsel to–tre ganger i sesong med slangesprederutstyr er klimasmart, men er usikker på om klimakalkulatoren krediterer drifta tilstrekkelig med spredemetode. I tillegg ble det stilt spørsmål ved innkalvingsalder. Kvigene kalver nå på 25,5–26 måneder, og det brukes utmarksbeite som en del av fôrseddelen. Videre forteller Leif Kåre at han legger opp produksjonen slik at den er forenlig med familieliv og arbeidsåret for øvrig. Han vil ikke ha kalvinger i jula og inseminerer ikke kviger i beitesesongen. Han tror og at det kan se ut som at kviger som er litt eldre ved innkalving ofte får et kortere kalvingsintervall til neste laktasjon. Ellers ble det nevnt at klimaavtrykket trolig vil gå ned per kg EKM ved høgere ytelse, men Leif Kåre mener det er både mer klimasmart og mer bærekraftig å produsere mjølk og kjøtt ved å ha mer moderat ytelse og få flere kalver.

Enga kan gjerne ligge lenge hvis den er produktiv. Foto: Privat

Litt skepsis

Leif Kåre uttrykker litt skepsis. Det at kalkulatoren bruker eksisterende systemer til å hente inn data er bra, men han mener klima er et område der det er vanskelig å finne gode tiltak. Alt henger sammen og at en biologisk produksjon - som matproduksjon - er i søkelyset som klimaversting skremmer. Leif Kåre er som mange kollegaer opptatt av å forvalte naturen på en best mulig måte og overlate ressursene til neste generasjon slik at også de kan produsere mat basert på matjorda i Lofoten.