Grovfôr muligheter og begrensninger i dagens kalkulator

Klimaavtrykket per kg tørrstoff grovfôr beregnes i kalkulatoren ut fra opplysninger fra Skifteplan. Det som er avgjørende, er at det er den faktiske gjødslinga av husdyrgjødsel og handelsgjødsel som ligger inne i Skifteplan og at det registrert avlingsnivået er så riktig som mulig. Gode tekniske løsninger for å få inn korrekte opplysninger kan være å bruke Skifteplan mobil gjennom sesong.

Grovfôrmengde til fjøset

Den grovfôrmengden som trengs til mjølk og kjøttproduksjon blir brukt i beregningene. Kraftfôrmengde brukt på fjøset kommer via Landbrukets Dataflyt fra fakturadata for innkjøpt kraftfôr i kalenderåret. Mengden korrigeres for statusendring. Hvor mye kraftfôr som er brukt i mjølkeproduksjon hentes fra Kukontrollen, og det ligger inne standard mengde for kvigeoppdrett. Etter hvert vil det komme inn en standard kraftfôrmengde per dag for okseoppdrett. Dagens Klimakalkulator bruker samme klimaavtrykket per kg tørrstoff (ts) grovfôr for alt fôr som «inngår under MJ utenom kraftfôr». For dem som fôrer med surfôr og kraftfôr blir det ganske riktig, men det betyr at avfallsfôr og halm også inngår med det samme avtrykket. På samme måte er det med beite -både fulldyrka, innmark og utmarksbeite. I denne første versjonen av Klimakalkulatoren er det lagt til grunn en middels/dårlig grovfôrkvalitet. I løpet av våren blir det mulig å velge mellom tre grovfôrkvaliteter.

Klimaavtrykket

Klimaavtrykket måles i CO₂-ekvivalenter per kg tørrstoff med grovfôr, per kg EKM og per kg kjøtt produsert på fjøset. For å sette opp en Klimaplan kan en fornuftig tilnærming være:

1) Avdekke svinn på fjøset og i fôrdyrkinga

2) Sette opp en plan for å redusere svinn med vekt på tiltak som betyr noe for klimaavtrykk

Tiltak som monner

Fokus på grovfôrkvalitet som gir god produksjon av mjølk og kjøtt er trolig både klimasmart og bærekraftig. Metoder som gir rask nedtørking og mye fôr i rundballen uten at det reduserer fôropptaket eller gir svinn i form av mugg kan og være en klimasmart tilnærming. Bruk av holdvurdering for å unngå at kyr og kviger blir feite er faktisk også et viktig klimatiltak. Kyr som overlever både 1., 2., 3. og 4. laktasjon er klimaeffektive fordi produksjonen er større. Selvfølgelig er det en forutsetning av de er friske slik at det det ikke blir svinn i form av mjølk som kasseres. Så langt har vi sett at det vi kaller management betyr mye for klimaavtrykket. Det er derfor viktig at kalvene ikke kreperer, holder seg friske, ikke har for høy innkalvingsalder eller lange kalvingsintervall. Dette er faktorer som vil påvirke avtrykket i negativ retning.

I fôrdyrkinga er fokus på innsatsfaktorer opp mot avlingspotensial et viktig klimatiltak. Det å utnytte potensialet for produksjon av fôr ut fra jordsmonn og klima. Grøfting og kalking er det eneste som hjelper på vassjuk og sur jord. Plantedekke, valg av frøblandinger som passer klima og driftsopplegg og gir avling i alle engårene er en annen tilnærming. Klimakalkulatoren har gode framtidsløsninger for å ta hensyn til både husdyrgjødsellager og metoder for utkjøring.

Erfaringer fra Østfold

Når flere tar Klimakalkulatoren for melk i bruk reises flere problemstillinger. Det er erfaringene 7 rådgivere og et 20-talls bønder i Østfold har gjort når de i vinter har gjennomført et klimakurs som skal munne ut i en Klimaplan på den enkelte gård. Slike grupper av bønder og rådgivere er viktig og nødvendig for å holde trøkket på finpussing av dagens Klimakalkulator melk som ble lansert 15. oktober og ikke minst være med å legge føringer for videre utvikling av Klimakalkulatoren.