Mange skifter

Helge forteller at det har blitt tynt med melkeprodusenter på Holsenøy. Fordelen er et det er mye jord å få leid gratis. Han behandler den leide jorda akkurat som sin egen med tanke på gjødsling, kalking og grøfting og tror det er noe av årsaken til at han får tilbud om mer jord enn han har bruk for. Han høster gras på 22 gårder og 47 skifter. Redningen er at gårdene ligger relativt konsentrert med maksimalt 10 km kjøreavstand.

1 250 kubikk på en dag

Omtrent 60 prosent av jorda er myrjord, og det kan være krevende. Helge sammenligner å kjøre på myrjorda med kjøre på isen. Er isen for tynn går du gjennom. Myrjorda har ei skorpe på kanskje bare 15 cm og er du for tung for den går du rett gjennom. Derfor spres all husdyrgjødsla med slepeslanger og stripespreder. Slanger legges ut dagen før. Når det kjøres med to møkkvogner på 10 og 15 kubikk til grensa på skiftet, og Helge selv kjører stripesprederen, har de klart 1 250 kubikk på en lang dag med opptil 1 mils kjøring på det lengst unna. Regionalt miljøtilskudd har finansiert mye av investeringene i gjødselutstyr. Helge velger også å bruke en 110-hesters traktor i pressa for å unngå kjøreskader på myrjorda, selv om det går litt utover kapasiteten.

Stell av jorda

Omtrent 50 dekar av enga snus hvert år på Øvre Sagstad. Av frøblandinger er Spire surfôr pluss 10 med timotei, engsvingel, rødkløver og raigras mest brukt. På skifter det er vanskelig å fornye brukes blanding med bladfaks. – På tørre bakker med sandjord tåler bladfaksen det meste og det blir bra mengder selv om det ikke er det aller beste fôret.

Skal slåtten tas tidlig må gjødsla også ut tidlig. I år ble det 19. mars, men ikke uvanlig at utkjøring av gjødsla starter 1. mars. Da kjøres det på 5 tonn med tynn gylle på det meste og 3 tonn på noe. Nye 5 tonn tynn gylle kjøres ut etter førsteslått, men Helge er litt forsiktig med for mye husdyrmøkk på myrjorda for å unngå slemming. 14 dager etter husdyrgjødsla er suppleres med 10 kg nitrogen (Opti NS). Helge er opptatt av å tilføre det jorda har behov for. Han innrømmer også at han fikk mer fokus på kalking etter analysene som ble gjort i forbindelse med avlingskampen.

Toslåtts-system

– Jeg er kjempefornøyd hvis jeg klarer å få til to slåtter uten kjørespor, sier Helge. Han legger til at det hender det blir en tredjeslått hvis grasveksten kommer litt langt på høsten. Førsteslåtten blir vanligvis tatt rundt 5. juni og andreslåtten 1. til 10. august. Målskiva er begynnende skyting, men å unngå kjøreskader har høyere prioritet. Hvis værutsiktene er dårlige tas slåtten heller 4–5 dager for tidlig enn å gamble på å vente.

– Nøkkelen i slåtten er å slå ned så mye som mulig i starten, mener Helge.

Viktig å bruke nok lag med plast og plast av god kvalitet for å unngå mugg

Derfor kjører Helge og en melkebonde han samarbeider med hver sin slåmaskin første dagen. De starter midt på dagen, og Helge fortsetter å slå også neste dag slik at de får slått ca. 250 dekar. Alt rakes på dag to, men det tas hensyn til sol og skygge ved valg av hva som rakes først og sist. En ungdom leies inn til å kjøre riva og han skryter Helge av.

– Vi har langt ifra slette jorder og da må den som kjører riva være flink og følge med hele tiden slik at det ikke blir noe jordinnblanding. Er avhengig av å ha 8–10 centimeter stubbhøyde, og det fikk han ikke til med standard slepesko og har derfor byttet til slepesko som kan stilles høyere. Nå har jeg investert i to-rotors rive. Var skeptisk lenge, men ser nå at med aktiv bruk av joysticken fungerer det bra på vår type jorder også. Fordelen med slik rive er at alle skårene snus og flyttes. Alle lag blir like tørre, og sporene etter kjøringen med slåmaskina får også tørke opp.

Pressinga starter dagen etter rakinga. Helge har også noen kjepphester her: Viktig å bruke nok lag med plast og plast av god kvalitet for å unngå mugg. Med ti lag på det som skal lagres lengst går det bra, men seks lag er for lite. Ensil pluss brukes på alt. I tillegg vil Helge ha harde bunter og lar pressa gå litt etter alarmen er utløst. Han er oppgitt over dem som bestiller entreprenører til slått og pressing uten noen kontroll på tørrstoffprosent og hvor harde buntene blir. Med betaling pr. bunt sier seg selv hva den som skal presse tjener mest på ….

Robot endrer avlen

Lynnet på kyrne er bra så det har Helge aldri lagt vekt på i valget av seminokse. Tidligere var det utmelkingshastighet og fett-/proteinprosent som ble mest vektlagt, men etter at beslutningen om melkerobot ble tatt har det dreid seg mer mot jur, jurfasong og speneplassering. Melkerobot er ikke et spørsmål som plutselig har dukket opp. Litt utløsende for beslutningen var at Helge fikk en skulderskade og måtte opereres for et par år siden. Da ble det mye melking på kona Camilla. De ble enige om at nå var tiden inne, og i juli/august skal en ny VMS-robot være på plass. Tandemstallen (3x2) har gjort tjeneste i 18 år så Helge har ikke dårlig samvittighet for at den tas ut av drift. Roboten skal plasseres der melkegrava er nå. To av melkebåsene på ene siden skal beholdes for å ha mulighet til å melke kyr utenom roboten. Målet framover er å produsere mer sommermelk for å dra nytte av priskurven. Helge selger alle kvigekalvene med opsjon på tilbakekjøp av drektige kviger. Nå har han kjøpt tilbake to kviger med kalvingstidspunkt som sammenfaller med ønsket om sommermelk.

En vellykket beitesesong er for Helge helt avhengig av at kyrne kommer tidsnok ut på beite

Kyrne må tidlig ut på beite

En vellykket beitesesong er for Helge helt avhengig av at kyrne kommer tidsnok ut på beite. Har graset kommet for langt før beiteslipp er sesongen ødelagt. Beitene er delt i fire skifter på fra 10 til 20 dekar, og Helge forklarer at det er grasutviklingen og hva som er optimalt tidspunkt på skifte 3 og 4 som må være styrende for når kyrne slippes ut på det første skiftet. Hvis grasveksten der er litt for dårlig er det bedre å tilleggsfôre med noen ekstra rundballer enn at beiteslipp utsettes. Han mener det er viktig at alle skiftene blir beitet av en første gang før graset har blitt over 20 cm. Alle skiftene kjøres over med beitepusser. Helge fôrer med rundballer fra førsteslått på fôrbrettet hele beitesesongen for å få mer stabil fôring og jamnere melkeproduksjon. Dessuten mener han det alltid må gå minst åtte uker fra gjødsla er kjørt ut til kyrne slippes på beite. Svaret på om en lykkes med beitingen kan avleses på melkeleveransen. Fjøsdørene står åpne døgnet rundt og er det regnvær eller mye solskinn blir beiteperiodene kortere og kyrne trekker inn.

Gjøre det enkelt

Helge er opptatt av å gjøre det enkelt i drifta. Da fjøset ble bygd avsto han fra å investere i automatisk fôringssystem. Utfôringa skjer med Orkel F2 kombi og vanligvis kombineres det med første- og andreslått morgen og kveld. System i rundballene med oversikt over ulike slåtter og kvaliteter gjør at fôret kan utnyttes best mulig. Urea-nivået i melka brukes aktivt som kontroll på fôringa.