Når det gamle båsfjøset er for gammelt må det bygges nytt. Svanhild og Lars Kristian Kvernberg bygde til 30 melkekyr og har ikke angret på at de bestemte seg for å satse videre.
Svanhild og Lars Kristian Kvernberg driver melkeproduksjon på Rød utenfor Eidsvåg en snau times kjøretur fra Molde, som nå også er kommunenavnet. På spørsmål om hva som utløste beslutningen om å ta skrittet fra båsfjøs til nytt løsdriftsfjøs nevner de en runde Tine hadde i 2018 med søkelys på dette. At kravet om gasstett kjeller ved nybygg ble tatt bort var en utløsende faktor. - Vi ville bygge et fjøs der tyngdekrafta tar seg av møkka, forklarer Lars Kristian. – Spaltegulv er gir også tørrere og renere forhold for klauvene. Svanhild trekker fram at en enorm interesse for dyr og landbruk gjorde at de hadde lyst til å fortsette med melkeproduksjon. Utfordringen var et gammelt, trangt og mørkt båsfjøs og lite jord.
Les hele reportasjen i Buskap 5/2021 her
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
