Måtte bygge nytt

Økonomirådgiver i Tine, Frode Langeng, ble koplet inn for å sette opp driftsplan driftsplan. Å bygge videre på båsfjøset ble fort skrinlagt. Lars Kristian slår kort og godt fast at å bruke om igjen «noe gammelt larv» ikke gir bra resultat. Da det var konkludert med nybygg ble det turer både til ­Trøndelag, Nederland (med Fjøssystemer) og Sverige (med DeLaval) for å se på fjøs. Bestillingen til leverandørene var «lag et optimalt fjøs til 30 ­melkekyr» og valget falt på Fjøssystemer. Bygger er 23 meter bredt, som er maksimal bredde ut fra stålkonstruksjonene. Lengden er 35 meter og av hensyn til ved­likehold ble det valgt sandwich i både vegger og tak. Ventilasjonen skjer med åpen kipp i taket og luker over vinduene som styres automatisk. Eneste vesentlige endring som ble gjort på tegningene var at fôrbrettet ble lagd litt bredere (3 meter) for ikke å avskjære muligheten til å kunne kjøre med fôrmikser. Det ble også lagd en gang slik at en kan komme «tørrskodd» fram til melke­roboten. I enden av fjøset er det god plass til å tine rundballer. Fjøset ble tatt i bruk i januar i 2020 og kom på 8,5 millioner (se ramme). Innflyttingen og tilvenningen til roboten gikk knirkefritt. Svanhild og Lars Kristian er full av lovord som alle som var involvert i byggeprosessen, og greier ikke komme på noe de er misfornøyd med.

Billig fôring

Fôret kjøres ut med Avant så utfôringsløsningen er billig. Siden alt kraftfôret gis i melkeroboten klarer de seg uten kraftfôrautomat. Det settes et tak på 13 kg (Elite 80 som brukes nå). Brukerparet mener og at det er med å sikre en god ku­­trafikk. Eneste problemet er at sinkyrne kan bli i litt for godt hold.

Måtte kjøpe kvote

For å kunne søke Innovasjon Norge om støtte måtte kvoten opp i 250 000 liter. I 2019 hadde kjøp økt kvoten til 160 000 liter, og med ytterligere oppkjøp betød kvotekjøp alene en investering på 1,6 millioner. Når kvoteprisen ligger på 15 til 16 kroner blir summene fort store. Fjøset har 40 liggebåser og 10 brukes til sinkyr og kviger. Avdråtten økte umiddelbart med flere melkinger og ligger nå på over 9 700 kg EKM. Målet er etter hvert å komme opp i en kvote på 300 000 tonn som vil passe bra med kapasiteten i fjøset og fôrgrunnlaget.

Fungerer helt fantastisk

- Fjøset er helt fantastisk, sier Svanhild. – Det er lyst og luftig og det fungerer «fole bra» med beiting.

Dørene åpnes og kyrne går ut og inn som de vil hele døgnet fra mai til september. Svanhild og Lars Kristian har ikke måttet hente inn ei eneste ku til melking og forteller at det eneste de gjorde var å gjerde og sette opp dørene. Erfaringen er at i varme perioder er kyrne inn hele dagen, men beveger seg ut på beitet om natta.

Velferdsavdeling ble prioritert bort i planleggingen og Svanhild og Lars Kristian synes ikke det har vært noe savn. De mener at for såpass små fjøs vil kostnaden være større enn nytten.

Ikke ei ku måtte sjaltes ut etter innflyttingen. I valget av okser var jur og utmelkingshastighet en prioritert egenskap med tanke på overgang til robotmelking. Avlsrådgiver setter opp avlsplanen i besetningen som har 100 prosent semin og GS-tester alle kvigekalvene.

Søtmelk for dårlig

Svanhild og Lars Kristian blander melk med melkeerstatning for å få litt kraftigere fôring av kalvene. Oppskriften er 1 liter Alma pulver som blandes med 10 liter søtmelk og tilsettes tilstrekkelig varmt vann til å få drikketemperatur. De forteller at de ser effekten i form av bedre tilvekst. Kalvene fôres 2 ganger for dagen med totalt 8 – 10 liter. I høst observerte de symptomer på luftveisinfeksjoner, men fikk isolert de aktuelle kalvene og det hele gikk over uten tap av kalver.

Mer (sommer-) melk

Svanhild og Lars Kristian synes de bør opp i en produksjon på 300 tonn for å forsvare roboten. Det er også ønsker om å produsere mer sommermelk, men hittil har det ikke vært så enkelt å få til. Svanhild er litt bekymret for grovfôret. Med økt produksjon må avlingene opp, og det skal skje med bedre gjødsling og at enga snus oftere. Siden arealet ikke er mer enn det bør være, innrømmer Lars Kristian at det må tenkes litt på mengde og ikke bare på kvalitet. Hvis forholdene ligger til rette for det fortørkes graset, men de ser at hvis tørrstoffprosenten går over 30 – 35 går fôropptaket ned på grunn av dårligere smakelighet.