Bygger etappevis
Atle Huus Farstad har bygd ut i flere etapper, og nå har murene kommet opp for det som skal bli liggeavdeling for melkekua.
rlr@geno.no
Orheim i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal
Solfrid Flataker (samboer) og Atle Huus Farstad
Kvote på 306 000 liter (375 000 liter fra 2022)
Avdrått på ca. 7 500 kg EKM
Ca. 40 årskyr
Areal på 600 dekar (400 eid)
Full framfôring av egne oksekalvene pluss noe innkjøp
Aktuelle for å bygge i flere trinn
Ved å trekke ut taket på fjøset og bygge ut i bredden fikk Atle lagd en rimelig ungdyravdeling. Utfôring med Orkel appetittvogn.
- Må tilby noe annet enn en gammel båsfjøs hvis ungdommen skal være interessert i å ta over, sier Atle Huus Farstad som er godt i gang med å bygge om til løsdrift. – Dessuten har du da noe som kan selges, om ingen vil ta over.
Eldste delen av båsfjøset på Orheim gård i tidligere Fræna kommune er fra 1930 tallet, mens hoveddelen er fra 1964. I flere omganger mellom 1985 og 2017 ble det bygd ut i bredden med 17 binger for ungdyr og forlenget med 18 båsplasser. Nå er Atle Huus Farstad i gang med å bygge på i lengderetningen. Gjødselkjelleren er ferdig støpt og snart vil bygget med liggebåser, melkerobot og teknisk rom reise seg.
– Jeg har hatt løsdriftskravet hengende over meg og måtte ta en avgjørelse. Alternativet med å ta ut båser for å få til sjukebinger var ikke aktuelt, så enten var det å bygge om til løsdrift eller legge ned, sier Atle.
At sønnen Elias (18) som nå går på landbruksskole og er interessert i å ta over er også en faktor som spiller inn.
Bruke fôrbrettet i båsfjøset
Atle er opptatt av gjenbruk der det er mulig. Ungdyrbingene ble bygd ved å trekke ut fjøstaket og bygge på i bredden. Han bygger ikke fôrbrett i det nye løsdriftsfjøset. Kyrne vil bruke fôrbrett i båsfjøset. Her skal de 18 båsene, som opprinnelig ble bygd der de gamle siloen sto, fjernes og bli til 42 eteplasser. Gulvet tas opp og det blir lagt spalter. Her har Atle tenkt ut en original løsning der han sveiser sammen tre skinnegående Orkel appetittvogner som da blir like lange som fôrbrettet. Vognene vil bli fylt fra luke i enden av fôrbrettet. Med fylling en gang i døgnet og vognene stående stasjonært mellom fyllingene blir det en billig og tidsbesparende måte å fôre på. Skinnebanen og rundballkutteren i etasjen over kan med denne løsningen gjenbrukes.
Denne delen av båsfjøset skal bygges om til kalv, ungdyr og sjukebinger.
Om ikke lenge vil det nye løsdriftsbygget reise seg over gjødselkjelleren. Og da blir fjøset på Orheim 70 meter langt.
Nybygg med fleksibel liggebåsplassering
Nybygget på 15 x 29 meter vil ha dobbelt liggebåsrekke i midten og liggebåsrekker mot begge langveggene. Den ene siden er forsterket så den kan gjøres om til kjørbart fôrbrett om det skulle bli behov for det. Dobbeltrekka blir lagd i tre og plassert oppå spaltegulvet, slik at hele rekka kan forskyves for å gi bedre plass til et fôrbrett om det kommer. Til sammen blir det 63 liggebåser, som er 13 flere enn dagen båsplasser. I enden av nyfjøset blir det port ut til beite pluss port for utlasting til slakt. Takviftene i nyfjøset skal kunne snus slik at de blåser ned. Kombinert med vifte i gjødselkjelleren som trekker lufta ut, skal risikoen for problem med gjødselgass bli minimal. Kalv , sinku og kviger pluss kalvings-/sjukebinger vil få plass i den eldre delen av båsfjøset.
Penger spart
Bruker fôrbrett i båsfjøset
Billig utfôringsløsning
Mesteparten av jorda rundt fjøset
Med kjøp av en nabogård har Atle komme opp i et areal på 600 dekar (med beiter). Det er 2,5 km å kjøre til jordet lengst unna, men mesteparten av jorda ligger rund fjøset. Alt graset legges i rundball.
– Rundballer er fleksibelt og jeg kan gjøre det alene, sier Atle. Han legger til at de som oftest er to og da slås graset med butterfly ene dagen og rakes og presses neste dag.
For å få færre baller å presse og transportere er Atle opptatt av fortørking. Med 1 500 – 1 600 baller som presses hvert år er tørrstoffprosenten en viktig faktor for tidsbruken. Men alt med måte – blir graset for tørt går det ut over smakeligheten og fôropptaket går ned.
Her skal de 18 båsene fjernes og legges spaltegulv. Tre sammensveisede Orkel appetittvogner som blir like lang som fôrbrettet skal stå «parkert» her. Den ny liggeavdelingen kommer i forlengelsen av fjøset bak fôrvogna..
Melkerobot med drektighetstest
Bonden på Orheim er nøktern med investeringer, men med nybygget kommer det en DeLaval-melkerobot. Atle har tatt med RePro-modulen som måler innholdet av hormonet progesteron i melk og ut fra det kan brukes til brunstkontroll og drektighetsundersøkelse. De siste 10 årene er det samboer Solfrid Flataker som har stått for melkingen i tillegg til lederjobb på et fiskeoppdrettsanlegg.
Mye fjøs for pengene
Atle forteller at han ikke har inngått noen avtale om fjøsbygget ennå, men at det vil bli lagt ut på anbud. For støping av gjødsekjeller og gulv leide han inn en lokal murer, og for innredning og melkerobot er det inngått avtale med Felleskjøpet. Kostnadsoverslaget er på nesten 8 millioner kroner. Innovasjon Norge har innvilget investeringsstøtte på 2,290 millioner inkludert 400 000 kroner for bruk av trevirke. Atle er sikker på at når byggeprosjektet er ferdig har han et velfungerende løsdriftsfjøs med en prislapp som ikke er avskrekkende. Produksjonen vil øke for etter kvotekjøp fra en nabo vil grunnkvota komme opp i 370 000 liter neste år.