Nedskalerte

Tine tegnet først det nye fjøset og mente det måtte bygges til 45 melkekyr. Svein forteller at han syntes dette ble for stort med tanke på all kjøringen med gjødsel og fôr det ville innebære. Han ville heller ikke bli større enn at Jorunn og han kunne klare seg uten leid hjelp. Han gikk i tenkeboksen i ett år, og bestemte seg for å bygge med 38 liggebåser.

Måtte få ned kostnadene

Jostein Silset i Felleskjøpet kom innom gården og hadde en løsning; nytt påbygg med kjeller med åpen forbindelse, da det nå igjen var lov.

Svein sier han var i tvil om hvordan han skulle realisere prosjektet uten å knekke økonomien. Han begynte å regne selv og benyttet det han hadde av bekjentskaper. Tomtearbeid ble utført av en kamerat på timer. Han fikk et bra tilbud på materialer lokalt, og inngikk avtale med to snekkere han visste var flinke. De arbeidet på timebasis. Grunnmuren ble lagt ut på anbud, og det ble et lokalt firma. Elektriker og rørlegger var også kjente folk, og jobbet på timer. Inventar i fjøset og i-mek (inkludert melkerobot) ble lagt ut på anbud og Felleskjøpet/Delaval ble valgt. Det opprinnelige pris­overslaget på 5 millioner kom ned på 4,270. Med et investerings­tilskudd fra Innovasjon Norge på 900 000 kroner ble det det ­fjøsprosjekt med gunstig prislapp. Nå skal vi ta med at fjøset ble tatt i bruk i januar 2014 og at det har vært en ikke ubetydelig pris­­s­tigning siden da.

Bevisst på egeninnsatsen

I byggeperioden hadde Svein kviger i et fjøs på en annen gård og ville være nøktern i planleggingen av egeninnsatsen. Han prioriterte å rydde etter håndverkerne om kveldene og holde stålkontroll på papirene. Som byggeleder holdt han byggemøte og byggeprosessen gikk bra. Jorunn mener at grunnen til det kanskje var god planlegging og legger ikke skjul på et ektemannen liker å ha kontrollen selv.

Bygde med kjeller

Fjøsprosjektet var satt på vent en periode fordi Svein trodde han ikke fikk lov til å bygge med åpen forbindelse til kjeller. Da han fikk avklart at han kunne det siden det var et påbygg til eksisterende fjøs med åpne forbindelse til kjeller, ble det fart i byggeplanene.

- Vinden ordner gassen, svarer Svein på spørsmål om tiltak mot de lumske gjødselgassene. – Jeg starter pumpa når det ­blåser godt og åpner alle vinduer og dører.

Skulle brukt litt mer penger i gamlefjøset

Jorunn og Svein synes fjøset ­fungerer veldig bra. Det eneste Svein angrer på i ettertid er at han ikke la en million ekstra inn i ombyggingen av båsfjøset slik at de kunne fått til en velferdsav­deling. Selv med to sjuke-/kalvingsbinger blir det litt flytting av dyr han kunne unngått med en velferds­avdeling. Dessuten ville han lagt inn spaltegulv fram mot fôrbrett i kalvebingene. En halmbinge til kalvene fra de er 10 dager til avvenning ved to måneder fungerer veldig bra.

Selv om avskallingen av melkeprodusenter har vært stor i dette området også, understreker Jorunn at fagmiljøet er godt i Aure. Svein smetter inn at det er ­planlagt «lønningspils» i mai for å feire etterbetalingen fra Tine.

Spent på framtida

Jorunn og Svein har fire døtre. Ei er interessert, men fortsatt usikker på om hun vil ta over. Svein har igjen åtte år til han blir pensjonist og innen da må det være avklart. Hvis ingen av døtrene tar over blir kanskje den gamle slektsgården lagt ut for salg. Selv om Svein godt kunne tenke seg å være kårkall er han og Jorunn enige om at det ikke skal legges noe press på døtrene om å ta over. Neste år forsvinner noe leid kvote slik at produksjonen må ned på 260 tonn, men det gleder Svein seg til.

- 260 tonn vil være en mer passelig produksjon blant annet med tanke på beite.

I sommer blir det også bygd et gjødsellager på et oppdyrket areal 2,5 km fra gården. Da kan gjødsel­transporten gjøres unna i ledige stunder utenom travle ­vårdager. Leie av lastebil til ­transporten til mellomlageret er også et alternativ som Svein tror blir billigere enn å kjøre med egen traktor.