Regneeksempel

Eksemplet tar utgangspunkt i ei kvige som ut fra alder og størrelse skal insemineres i juli 2021. Videre har vi sett på de økonomiske ­konse­kvens­ene av at den i stedet blir inseminert i september, grunna utfordringer knytta til beite. Vi har forutsatt en leveranse på 6 640 liter i første og 8 140 liter i senere laktasjoner.

Dette har liten innvirkning på ­økonomien i 2021. Kviga opptar i begge scenarier en ungdyrplass hele året, blir inseminert og må ha mat hver dag.

Inseminering i juli

Ved inseminering i juli, blir kviga til ku i april istedenfor juni 2022. Antall ungdyr blir det samme. ­Kalven tar over for kviga. Sjøl om antall ungdyr forblir det samme, vil en kalv gi større lønnsomhet enn ei kvige på overtid. Dekningsbidraget for en okse utgjør gjerne kr 750 per måned – kr 1 500 for to måneder. To ekstra oppdrettsmånedene for kvige utgjør ca. kr 600 i ekstra vedlikeholdsfôr. Ekstra tilvekst og tilvekstfôr er ikke medregnet.

Inseminering i september

Ved å inseminere i september istedenfor juli, får vi ei ku mindre i april-juni 2022. Dette vil føre til både lavere melkeleveranse og mindre sommermelk. Leveransen blir 1 152 liter lavere og omsetningen kr 6 038 lavere. Ved like fôrkostnader per liter, reduseres ­dekningsbidraget tilsvarende.

I 2023 vil kviga i begge scenariene være ku hele året. De 305 laktasjonsdagene vil dels være sluttlaktasjon som førstekalvsku og dels startlaktasjon som eldre ku. Som ku har kviga som ble inseminert i juli 2021 fortsatt ha mere sommermelk. I tillegg entrer hun tidligere andre laktasjon og får også noe høyere leveranse i 2023. Fra 2024 og utover har vi kun effekten av sommermelk. Denne er vedvarende.

For kviga som kalver forsinka, blir største tapet melkeleveransen. Dette tapet blir større jo lengre forsinkelsen er. Blir i tillegg ­kalvinga forsinka i tidsrommet april til oktober, får vi nedgang i andelen sommermelk. Sistnevnte blir i tillegg årlig.