Mer melk betaler for investeringene
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Genredigering med CRISPR kan gjøre avlsarbeidet raskere og mer presist, og kan styrke både bærekraft og konkurransekraft i næringa. Nå er både forbrukerholdninger og politikk i utvikling.
De senere årene har det kommet nye genteknologier som gjør det mulig å lage målrettede endringer i DNA. Man kan ta bort, legge til, eller bytte ut gensekvenser på ønsket sted i DNAet. Den viktigste genredigeringsmetoden kalles CRISPR. I tillegg til at den er billigere og enklere å bruke enn «gammel» GMO-teknologi, gir CRISPR muligheten til å lage samme type genetiske forandringer som vanlig avl baserer seg på, bare raskere og mer målrettet. Det er denne typen «målrettet avl» som vi her kaller genredigering.
Les hele artikkelen fra Buskap nr. 8 i 2021 HER
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.
Invester i sinkuperioden og unngå plunder med dyrehelse, fruktbarhet og produksjon etter kalving.