Genredigering med CRISPR kan gjøre avlsarbeidet raskere og mer presist, og kan styrke både bærekraft og konkurransekraft i næringa. Nå er både forbrukerholdninger og politikk i utvikling.
De senere årene har det kommet nye genteknologier som gjør det mulig å lage målrettede endringer i DNA. Man kan ta bort, legge til, eller bytte ut gensekvenser på ønsket sted i DNAet. Den viktigste genredigeringsmetoden kalles CRISPR. I tillegg til at den er billigere og enklere å bruke enn «gammel» GMO-teknologi, gir CRISPR muligheten til å lage samme type genetiske forandringer som vanlig avl baserer seg på, bare raskere og mer målrettet. Det er denne typen «målrettet avl» som vi her kaller genredigering.
Les hele artikkelen fra Buskap nr. 8 i 2021 HER
2.png)
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
