Genredigering med CRISPR kan gjøre avlsarbeidet raskere og mer presist, og kan styrke både bærekraft og konkurransekraft i næringa. Nå er både forbrukerholdninger og politikk i utvikling.
De senere årene har det kommet nye genteknologier som gjør det mulig å lage målrettede endringer i DNA. Man kan ta bort, legge til, eller bytte ut gensekvenser på ønsket sted i DNAet. Den viktigste genredigeringsmetoden kalles CRISPR. I tillegg til at den er billigere og enklere å bruke enn «gammel» GMO-teknologi, gir CRISPR muligheten til å lage samme type genetiske forandringer som vanlig avl baserer seg på, bare raskere og mer målrettet. Det er denne typen «målrettet avl» som vi her kaller genredigering.
Les hele artikkelen fra Buskap nr. 8 i 2021 HER
2.png)
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.
Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.
Vi er inne i høgsesongen for kalving og her er litt tips/råd om sjølve kalvinga, nemleg å få kalven levande og sprek ut, og å gi han ein god oppvekst med god vektauke og fråvær av sjukdom.
Geno og Tine har satt livstidsproduksjon på agendaen i 2025. Holdbarhet på melkekyr er en mye brukt bærekraftsindikator som har stort fokus internasjonalt. I denne artikkelen går vi inn på bruken av holdbarhet på kua som et mål på helse og dyrevelferd og ser på hva som kan gjøres for å få ned andelen ufrivillig utrangerte melkekyr.
Nytt fjøs og spisset avlsstrategi kombinert med dyktige og dedikerte ansatte har gitt kraftig oppgang i ytelsen og avlsverdiene bærer bud om at oppgangen fortsetter.
