Hva skiller genredigering fra «gammeldags» GMO?

For noen tiår siden utviklet forskere metoder for genmodifisering (GMO) som gjør det mulig å skape genetiske forandringer som naturen ikke selv klarer, ofte ved å flytte gener mellom arter. Metodene har i hovedsak blitt brukt til å lage planter som tåler plantevernmidler eller motstår insektangrep. Metoden er imidlertid både teknisk krevende, kostbar og relativt upresis. At den innebærer å lage genetiske forandringer som krysser artsgrenser, har dessuten vakt bekymring og skepsis.

De senere årene har det kommet nye genteknologier som gjør det mulig å lage målrettede endringer i DNA. Man kan ta bort, legge til, eller bytte ut gensekvenser på ønsket sted i DNAet. Den viktigste genredigeringsmetoden kalles CRISPR. I tillegg til at den er billigere og enklere å bruke enn «gammel» GMO-teknologi, gir CRISPR muligheten til å lage samme type genetiske forandringer som vanlig avl baserer seg på, bare raskere og mer målrettet. Det er denne typen «målrettet avl» som vi her kaller genredigering.

Nye muligheter

Utviklingen innen genredigering går raskt, særlig i land som USA og Kina. Der forventes en rekke nye genredigerte dyr og planter å komme på markedet de neste årene. De mest populære bruksområdene globalt er økt mattrygghet/bedre næringsinnhold, bedre plante- og dyrehelse, økt effektivitet/ytelse i planter og tilpasning til klimaendringer. Det er også en stor bredde i aktørene som står bak, fra akademiske forskere og små oppstartsbedrifter til store multinasjonale selskaper. Genredigering forventes å få stor betydning for landbruk og matproduksjon globalt fremover.

Flere pågående forskningsprosjekter viser hvilken betydning genredigering kan få for husdyrproduksjon. Særlig viktig kan genredigering bli for å styrke dyrehelse. I USA har forskere «klippet bort» en liten bit av et gen hos svin, slik at de har blitt motstandsdyktige mot en virussykdom kalt PRRS som har store økonomiske og dyrevelferdsmessige kostnader. I Kina har forskere genredigert storfe slik at de er motstandsdyktige mot tuberkulose. Dyra er ikke i kommersiell produksjon enda, men kan forventes å bli det i fremtiden.

Norge i startgropa

I Norge er vi i startgropa med genredigering. Imidlertid ser flere bedrifter potensialet i teknologien, og er i gang med forskning. Blant annet har avlsorganisasjonene Geno, Norsvin, AquaGen og Graminor gått sammen i prosjektet GENEinnovate for å bygge kompetanse og utvikle teknologien for ulike formål som kan styrke bærekraften i næringa.

I tillegg til sykdomsresistens, kan et aktuelt bruksområde for Geno være å bruke genredigering til å kombinere ønskede egenskaper som allerede finnes i avlsmaterialet i NRF. Blant annet finnes genvarianter som gir kollethet (hornløshet) og to ulike melkeproteiner med gunstige egenskaper, men fordi svært få av dyra har kombinasjonen av alle tre genvariantene – bare omtrent 4 av 10 000 dyr – er det for lite til å avle på. Genredigering kan potensielt være et godt verktøy for å øke frekvensen av den ønskede kombinasjonen. Med genredigering er det også mulig å fjerne en uønsket genvariant som gir økt embryodødelighet.

Et annet eksempel på forskning som foregår i GENEinnovate er genredigering for å gi tørråteresistens i potet, som ledes av Graminor. Målet er å endre gener som gjør poteten sårbar for tørråte og i tillegg kopiere gensekvenser fra villpotet som gir motstandsdyktighet. Dette kan redusere behovet for sprøyting betydelig, og gi mindre svinn.

Gir CRISPR muligheten til å lage samme type genetiske forandringer som vanlig avl baserer seg på, bare raskere og mer målrettet

Risiko, regelverk og politikk

Selv om ulike land har ulik GMO-regulering, er hovedformålet i alle tilfeller å sikre beskyttelse av helse og miljø. GMO er strengt regulert av føre-var-hensyn. Men hva med genredigering? Det er bred enighet blant forskere og fagmyndigheter på feltet, blant annet EU-kommisjonens fagrådgivere at risikoen knyttet til genetiske endringer laget med genredigering ikke skiller seg fra tilsvarende endringer laget med konvensjonelle avlsmetoder. Utilsiktede endringer skjer også sjeldnere med genredigering enn med andre konvensjonelle metoder.

At genredigering er annerledes enn GMO, både teknisk og risikomessig, har gjort at mange land har tenkt nytt om regelverk og politikk. Noen land, for eksempel USA, har konkludert med at genredigerte planter som ikke har fått tilført «fremmede» gener ikke skal regnes som GMO. De jobber også for å forenkle regler for genredigerte dyr.

Staket ut ny kurs i EU

I Europa derimot, til forskjell fra alle andre regioner som har tatt stilling, skiller man foreløpig ikke mellom genredigering og GMO i juridisk forstand. Dette har ført til mye diskusjon om hvorvidt det er behov for en endring av regelverket. EU-kommisjonen har konkludert med at dagens krav til risikovurderinger ikke er forholdsmessige for genredigerte organismer, og at kravene til sporbarhet ikke er håndterbare når genredigerte produkter ikke skiller seg fra andre produkter. De mener også at genredigering kan hjelpe dem å oppnå de ambisiøse bærekraftsmålene i blant annet sin New Green Deal, og ønsker derfor at reguleringen skal legge vekt på bærekraftsfordeler. Det er derfor staket ut en ny politisk kurs for genteknologi i EU, og det ble nylig lagt frem et veikart for endring av regler for genredigerte planter med sikte på 2023. Regler for genredigerte dyr vil vurderes senere.

Denne politiske utviklingen får konsekvenser for Norge, som må følge EU sine regler på grunn av forpliktelser i EØS-avtalen. I tillegg er det nedsatt et offentlig utvalg i Norge som går gjennom kunnskapsgrunnlaget og skal gi råd om regulering, med frist i 2022. Hvilke regler som til slutt vil gjelde er derfor avhengig av disse prosessene. Det ligger ikke an til å bli fullt frislipp, og forsiktighet og føre-var vil fortsatt ligge til grunn, men det er sannsynlig at genredigerte produkter etter hvert vil reguleres mindre strengt enn i dag.

Holdninger i endring

I takt med teknologisk og politisk utvikling, har også samfunnsdebatten rundt genteknologi endret seg. En undersøkelse gjort i GENEinnovate viser at forbrukernes holdning til genredigering avhenger av hva teknologien brukes til. Flertallet er positive til å bruke genredigering i norsk landbruk og akvakultur til formål som oppfattes å fremme samfunnsnytte og bærekraft. Eksempler er å redusere behov for sprøytemidler i planter, klimatilpasning av planter, øke næringsinnholdet i planter og forbedre dyre- og fiskehelse. Forbrukerne er derimot negative til å bruke genredigering til formål som ikke tilfører vesentlig samfunnsnytte eller som kan gå utover dyrevelferd. Samtidig viser undersøkelsen at mange forbrukere er bekymret for risiko, men har ganske høy tillit til at genredigerte produkter som er godkjent av norske myndigheter er trygge for helse og miljø. Forbrukerne ønsker også informasjon om produktenes egenskaper som gjør det enklere for dem å velge.

Landbrukets GMO-policy gjennomgås

Nå skal også norsk landbruk finne ut hva de mener om genredigering, og har igangsatt en prosess for å bygge kunnskap og gjennomgå landbrukets GMO-policy. Utfallet vil bli viktig for å sikre gode og fremtidsrettede rammer for bruk av teknologien i Norge. For Geno og Norsvin, som nylig har vedtatt en felles genredigeringspolicy, vil det være rammer som åpner for bruk av genredigering som styrker verdiene som norsk landbruk står for: sunn, trygg og bærekraftig norsk mat.