Bare Sveits bedre på celletall

Olav Østerås har jobbet med storfehelse i nesten hele sin yrkeskarriere, både i Tine og Helsetjenesten for storfe og Norges veterinærhøyskole. Han dro linjene tilbake til oppstarten av jurhelsekontrollem i 1981 som utgangspunkt for reduksjonen i celletall til dagens aritmetiske middel på 137 000. På verdensbasis er det kun Sveits som kan vise til lavere celletall. Han trakk også fram Helsetjenesten for storfe som ble etablert 1995, redningsaksjonen for mastittlaboratoriet i Molde i 1995 og BVD-bekjempelsen fra 1992 som noen viktige milepæler på veien til dagens gode storfehelse. Avlsarbeidet mente Olav Østerås sto for 30 prosent av den formidable reduksjonen i mastittforekomst.

Veien videre

Fra jakten på bakterier til analyser av gras

Historiens eneste bestyrerinne av Mastittlaboratoriet i Molde, veterinær Liv Sølverød, fortalt om en lab-historie som startet med jakten på Streptococcus agalactiae (smittsom mastitt) og i dag er landets eneste akkrediterte mastittlaboratorium som også gjør analyser for drektighet i melkeprøver (PAG) og analyserer grasprøver. Innsending med melketankbilen har vært en viktig logistikkmessig nyvinning.

Samarbeid er nøkkelen

Styreleder i Tine Marit Haugen trakk fram samarbeid som nøkkelen til suksessen med melkekvalitet og storfehelsa i Norge. Kort vei fra forskning til praksis og fellesskapsløsninger som har omfattet alle besetningene har vært viktig.

- Arbeidet med dyrehelsa har gitt oss gull å utnytte som konkurransefortrinn, sa Tine-styrelederen.

Marit Haugen dro også fram at friske dyr er viktig i en bærekraftsdiskusjon. Friske dyr har lavere klimagassutslipp og det kommer hele samfunnet til gode. Hun mente helse ville bli et enda viktigere argument for norsk mat og mante til at alle i næringa må bli endra bedre ambassadører for hva vi har fått til og hvordan vi arbeider.

Verdens beste melk fra verdens beste kuer

- Det er viktig for oss i Geno å levere på meieriindustriens behov og de skiftene som skjer, sa administrerende direktør i Geno Kristin Malonæs i sitt innlegg på symposiet.

Geno ønsker en god dialog med Tine om langsiktig arbeid med melkekvalitet. Geno-styrelederen ønsket krav om at melka til Tines osteproduksjon i utlandet kommer fra NRF-kyr. De genetiske trendene for NRF-populasjonen viser positiv utvikling for både protein- og fettprosent fra 2000 og fram til i dag. At forekomsten av kappakasein B øker i NRF-populasjonen på bekostning av E-varianten er noe som kommer meieriindustrien til gode i form av melk med bedre ystekvalitetet. Kristin Malonæs sa NRF-avlen skal ha et bredt avlsmål med tanke på ei ku som skal være tikjemper og stå seg enten det er snakk om bærekraft eller dyrevelferd. Hun etterlyste svar på hvordan Tine har tenkt å bruke konkurransefortrinnene til NRF-kua i sin internasjonale markedsføring, og kunne vise til ferske tall fra USA som viste høyere overlevelse og drektighetsprosent for NRF sammenlignet med Holstein.

- Globalt kan vi sammen fortelle historien om ei frisk og holdbar ku som gir positive bidrag i klimaregnskapet, oppfordret Kristin Malonæs.