Gjødselanalyse viktig

– Vi har siste to år analysert gjødsel fra rundt 25 gårder på Østlandet og i Midt Norge som tenker biogass. Vi skal nå også ta prøver fra noen nye gårder. Energimengden har variert fra 60 opp til 180 kWh pr. tonn gjødsel, forteller rådgiver Øyvind Halvorsen. Han var tidligere i Innovasjon Norge, men er nå pensjonist og rådgiver på bioenergi.

– Alle som tenker biogass må starte med å analysere gjødsla. Det er stor forskjell på gjødsel og det du eventuelt tilsetter gjødsla med tanke på om det er egnet for biogassproduksjon. Prøver skal tas i godt omrørt gjødsel. Hvis en skal blande inn kyllingmøkk eller andre substanser må en ta prøve av det som blir blandingen, sier Øyvind. Lønnsom biogassproduksjon forutsetter husdyrproduksjon der en har mye gjødsel med høyt energinivå. De som tenker satse på dette bør ha en gård med minimum 3 000 kubikkmeter husdyrgjødsel. Samtidig må en ha utvendig gjødsellager pluss at forhold ellers må ligge til rette. Halvorsen anbefaler de som er interessert å melde seg inn i Facebook-nettverket «Gårdsbiogass Norge».

Varme og strømproduksjon

Anlegget hos Kopperud skal produsere varme til fjøs, verksted og boliger (også til naboen). Det skal produseres strøm til gården og eventuelt overskudd skal ut på nettet. Gunvor og Kjell har hatt et årlig strømforbruk på 180 000 kWh. De har investert i en generator som i teorien kan produsere tre ganger dette. Mengde gjødsel fra egen gård blir i så fall for liten, men energimengde i gjødsla kan sprites opp med for eksempel slakteavfall eller/og kyllingmøkk fra en nabo. For få strømmen ut på nettet ble gården oppgradert til 400 volts anlegg. Hele biogassanlegget med 630 m³ reaktor, etterkammer (etterkammer øker biogassproduksjon), strømgenerator, infrastruktur for varme og 2 500 m³ gjødselkum for biorest var budsjettert til 11 millioner kroner. Av denne ramma fikk de et tilskudd på 45 prosent fra Innovasjon Norge. Norske kroner har svekket seg, korona ga utsatt byggestart og det kom på flere ekstra kostnader. Byggekostnader har også generelt økt kraftig og prislappen for hele investeringen inklusive 400 volts anlegg blir dermed minst 14 millioner. – Med dagens høye energipriser vil dette likevel gi grei lønnsomhet, tror Kjell.

Valgte svensk gårdsanlegg

Ei drøy mil lenger øst på gården Mellomdalen satser melk- og kyllingprodusentene Elling Ruggli og Trude Hegle også på biogass. Erling har som Gunvor og Kjell melkeproduksjon på 900 tonn. I tillegg har de kyllingproduksjon som krever høyt energiforbruk. De er i full gang med å bygge biogassanlegg. En 700 m³ reaktortank er nettopp isolert med 15 cm skum. – En reaktor skal ha minst mulig varmetap, sier Elling. Han har også valgt å investere i teknologi fra nabolandet, men fra MMG konsult i Östersund.

Anlegg til 6 millioner i Hustadvika

60 mil lenger nord var Inge Hoemsnes i Hustadvika ved Molde en av de første i Norge med gårdsanlegg fra nettopp MMG konsult. Hoemsnes har melkekvote på
550 000 liter samt kombinertproduksjon på gris. Biogassanlegg med reaktor på 550 m³ ble satt opp i 2019 og har vært i drift siden januar 2020. – Det fungerer veldig fint, og vi var utrolig heldig med timing på investeringen, sier Inge. Etterpå kom korona, forsinkelser pluss store kostnadsøkninger. Inge har investert 6 millioner i biogass og produksjonen dekker gårdens energiforbruk på 250 000 kWh. – Det blir mer og mer press på klima framover og landbruket må bidra positivt. Hos oss var biogass en naturlig løsning, sier Inge som stadig har henvendelser fra andre gårdbrukere om sin investering.

Satser biogass med norsk anlegg

Hos brødrene Kristian og Svein Ingar Skilbred på gården Skilbred ved Skien har de storfe og gris. Her er det fjøs med 150 ammekyr pluss at de kjøper inn 200 okser. De har også konsesjonsbesetning på slaktegris. Nå bygger de biogassanlegg forutsatt at Innovasjon Norge gir investeringstilskudd. Analyser av gjødsla viser at det er potensial. Brødrene Skilbred har valgt å satse på biogassanlegget som Telemark Technologies leverer. Dette er en videreutvikling av Telemarksreaktoren. Anlegget hos Kristian og Svein skal som de andre anleggene vi har omtalt produsere både varme og strøm til egen gård og flere bolighus. I investeringen inngår dessuten separering av gjødsla slik at en tar ut en tørr del med mye fosfor. En får også en fraksjon som kan brukes som strø til ammekyr.

– Vi har begrenset spredeareal nær gården og ønsker en biorest med mindre fosfor, forteller Kristian. Investeringen hos dem blir også minst 10 millioner kroner. – Vi har satt opp kalkyler som viser at det lønner seg. Med høye energipriser lønner det seg enda mer. Og det årlige tilskuddet vi får til biogassproduksjon reduserer risikoen, sier Kristian og Svein Ingar.