Forskjellig
Seminhistorisk tilbakeblikk

Semin i Vestby og Follo fra 1947

Bjørn Loe har skrevet bok om sin far dyrlege Bjørnar Bergeton Loe. I et par korte artikler vil han basert på farens journaler og egne opplevelser gi noen tilbakeblikk på seminhistorien.

Bjørn Loe blar i gamle besetningskort under et besøk på seminmuseet på Store Ree.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Boka Bjørn Loe har skrevet om faren Bjørnar Bergeton Loe. Bjørn hadde fram til han ble pensjonist en lang yrkeskarriere i legemiddelindustrien der han arbeidet med markedsføring og salg av veterinære preparater.

Min far startet som privatpraktiserende veterinær i Vestby i september 1947. Det tynnes naturligvis med tidsvitner fra den kunstig sædoverførings barndom. Min far førte imidlertid journal over alle praksisoppdrag. Denne journalen eksisterer den dag i dag. Det var tydeligvis stor interesse for semin blant bøndene. 1948 var det første året med fulltidspraksis, og etter en summering har jeg kommet til at han utførte 311 inseminasjoner dette året. Andre reproduksjonsoppdrag som sterilitetsbehandling og drektighetsundersøkelser ble ofte utført under inseminasjonsbesøk. Besetningene i området var store, og han kunne drektighetsundersøke 10–15 kyr på samme besøk. Far praktiserte i Vestby fra 1947 til 1957. Det ble i disse årene utelukkende brukt bar arm både ved inseminasjon, fødselshjelp og fjerning av etterbyrder. Han var heldig og pådro seg ikke noe problem knyttet til det.

I området dominerte Østlandsk rødkolle. NRF begynte så smått å gjøre sitt inntog, og det var også okser av SRB (Svensk Rød Boskap) og finsk Ayrshire. Jeg har brakt i erfaring at rødkolloksene sto på Norges veterinærhøgskole til 1958, og sæden ble distribuert derfra. NRF hadde hatt en oksestasjon på Mads Gaustads gård Herkestad i Stange inntil 1949 da Stensby oksestasjon ble etablert. Sædpakken kom med tog til Vestby. Sæden var fylt på tuber av plast og lukket med kork hvor identifikasjon var påtrykt. Dosene lå i liten indre bølgepappeske med kjøleelement med vatn.

Far fakturerte bøndene direkte for arbeidet og honoraret var tydeligvis avhengig av kjøreavstand. Om det var flere inseminasjoner ved samme besøk lot det til at honoraret var det samme.

Dyrlege Bjørnar Bergeton Loe førte sirlige journaler over sin veterinærvirksomhet.