Helt nødvendig at lønnsomheten løftes

Det er flere faktorer som påvirket bunnlinja vår. Blant annet politikere som vil betalte minst mulig for mest mulig, kjøpmenn som vil tjene mest mulig på mest mulig og ett tollvern som veldig få tjener på. Selv en positiv bonde med stor fremtidstro må innrømme at humøret har sunket noe når staten har lagt frem sitt tilbud til landbruket de siste årene. Selvfølgelig kom det til å bli lavt, visste jo det, men ett lite håp brast allikevel. Vi må fortsette å jobbe sammen med disse faktorene, for over tid er det fullt mulig å få endringer på noe som i dag virker utfordrende.

Jobbe med det du får gjort noe med

Men jeg kommer ikke tidligere inn til ungene mens jeg sitter og venter på at kjøpmenn skal tenke mer på bunnlinja mi enn sin egen. Alle rundt oss vil tjene mest mulig og bruke minst mulig penger. Det er realiteten, og det må også jeg ha fokus på. For den enkleste måten å øke lønnsomheten på er å jobbe med det du får gjort noe med på gården.

Tre områder

Mulighetene for å tjene penger på ku er mange, og vi på Vettenødegården jobber overordnet på tre områder for å oppnå dette. Produsere mer til en høyere pris, stram kostnadskontroll og bevisst bruk av tid. Kjente grep i bedriftsøkonomi, men det kreves jobbing. Det er to verktøy jeg har med meg når jeg jobber med forbedringer, excel og dynamisk driftsledelse.

Excel blir flittig brukt i alt fra budsjettering, likviditetsbudsjett og kalkyler. Alt som blir nevnt nedenfor har vært innom excel. Da får jeg økonomien på gården i fingrende, litt som en gravemaskinfører kjenner maskinen sin og en strikker lager genser under et møte. Jeg sitter ikke med et regneark hele dagen, men jeg bruker noen timer i året på dette.

To verktøy jeg har med meg når jeg jobber med forbedringer, excel og dynamisk driftsledelse

Biologisk fabrikk

Som ledere av enn biologisk fabrikk med naturen som samarbeidspartneren og rammevilkår gitt av en verden i rask endring er det umulig å vite hva neste år bringer. Bare det å spå morgendagen er en utfordring. Siden kunnskapen om fremtiden er begrenset, er en dynamisk driftsledelse fornuftig. I det legger jeg at jeg er trygg på tallene og kjenner gården min godt. At det blir brukt prioriteringer, istedenfor tidsfrister, og at en kontinuerlig leter etter nye muligheter. Når da en ny teknologi eller forskning eller etterspørsel fra markedet kommer med nye muligheter til å tjene mer penger enn på de planlagte prosjektene, kan jeg raskere ta avgjørelser om endret prioritering. Men planleggingen er allikevel essensiell og begynner med en drøm.

Jeg liker å være dagdrømmende bonde. Tenke på hvordan jeg ønsker å ha det om en stund og faktisk ha mulighet til å gjøre noe med. Drømmene går selvfølgelig rett inn i excel, da blir de plutselig en del av strategien på Vettenødegården. Det er viktig å etablere disse i siktelinjen, for selv om ikke veien er rett, kommer vi ofte fram. Som for eksempel drømmen om nytt fjøs eller kortere arbeidsdag.

Dekningsbidrag på alle produksjoner

For å kunne se hva jeg tjener penger på lager jeg dekningsbidrag kalkyle på alle produksjoner og de fleste jordskifter. Her brukes jeg ei timelønn som iallfall er på nivå med innleid hjelp, og den reelle kostnaden på traktortimer. I for eksempel kvigeoppdrettkalkylen «kjøpes» tre- månederskalven for det den kunne bli solgt for gjennom Nortura. Inntekt på drektige kviger beregnes på samme måte. Da først ser jeg hvor marginene er.

Deretter jobber jeg, som matprodusent, med å selge mest mulig mat til høyest mulig pris. Er det mulig å levere noen liter melk til eller sette inn noen ammekuer gjør jeg det. Betaler markedet mer for fett i melka prøver jeg å melke mest mulig ut av den muligheten. Det er selvfølgelig kun ved gode marginer jeg produserer mer, men en økt kontantstrøm gir større utbytte av tiltakene nedenfor.

Toppdrift Vettenødegården

Når penga renner inn blir jobben å kutte sløsing, derfor startet jeg Toppdrift Vettenødegården (TDV). TDV er alle de punktene som jeg så kunne forbedres. Det ble fort mange punkter. Skulle nesten tro at ting ikke var på stell her på gården. Mye går bra her, men potensialet for bedre lønnsomheten økte per punkt. Det å bli flinkere til å ta speneprøver, så jeg kan behandle ved avsining og spare kostbar behandling i laktasjon er ett av punktene. Når jeg skrev ned et cirka innsparingspotensial på punktene og summerte sammen ble det penger av det. Det er gulrot for å gjøre endringer.

Sparer jeg fem minutter per fjøsstell blir det nesten 60 timer på ett år

Respekt for tid

Tid er ofte den begrensende ressursen. Stoppeklokke blir ikke så ofte brukt på gården. Det er muligens derfor dagene fortsatte er for lange, men neste prosjekt er å effektivisere tidsbruken. Målet er ikke å stresse mer, men mindre. Sparer jeg fem minutter per fjøsstell blir det nesten 60 timer på ett år.

Målflagget blir en stafettpinne

Er da målflagget passert når alle punkter er krysset av? Er det topp drift? Det som så ut som en 200 meters spurt når jeg tok over gården, med tilhørende tempo, viser seg å være en maraton. Ikke slik maraton hvor du kommer forbi målflagget, for i forbedringsorientert melkeproduksjon bli målflagget brukt som en stafettpinne. Stafettlaget består av blant annet forbrukere, kollegaer, forskere, klima og dyrevelferd. Verden utvikler seg og jeg kommer aldri i mål, heldigvis. For det å gjøre ting litt bedre i dag enn jeg gjorte i går er det som er best med å være bonde.

Masse muligheter for forbedringer

Dette innlegget er nok kjent stoff for de fleste, men fokuset kan noen ganger gli bort fra det en enkelt får gjort noe med. Det er masse muligheter for forbedringer. Men husk, i ett maraton gjelder det å ha ett tempo som ikke bruker opp den viktigste ressursen på gården: Bonden. Da blir det stopp. Ta ett steg av gangen. Ett lite sitat til slutt:
Ikke bekymre deg, gjør noe med det. Hvis du ikke får gjort noe med det, ikke bekymre deg.

Og et lite sitat fra meg selv: Penga ligg i fjøset.