Gir alle typer mastitt

Streptococcus dysgalactiae (S. dysgalactiae) kan gi hele spekteret av mastitt hos melkeku, fra subklinisk mastitt til alvorlig klinisk mastitt. Bakterien har fått navnet sitt (dysgalactiae) som følge av at juret får redusert funksjon under og etter en infeksjon. Bakterien ligger på 3. plass som årsak til klinisk mastitt i Norge, og forekomsten har økt fra 8 prosent av speneprøvefunn i 2002 til 13 prosent i 2020. Disse infeksjonene har derfor en vesentlig betydning både for økonomi, melkekvalitet, dyrevelferd og antibiotikaforbruk. Likevel er bakterien overraskende lite studert internasjonalt, og få konkrete forebyggende tiltak har vært tilgjengelige.

Gir forskjellig sjukdom hos sau og ku

I prosjekt Streptokokken har vi jobbet med å finne ut hvorfor noen produsenter får problemer med denne bakterien, og vi har jobbet parallelt med sau og ku. Bakterien gir vidt forskjellige sykdomsbilder hos de to dyreslagene og i de to næringene: mastitt hos ku og utbrudd av leddbetennelse hos lam. Årsaken til at bakterien oppfører seg ulikt hos sau og ku, samtidig som problemet har økt i takt med moderniseringer i de to næringene, er blant hovedspørsmålene i prosjektet. Handler det om at det er forskjellige bakterievarianter i sauefjøs og melkekufjøs? Handler det om måten vi holder melkeku på i forhold til sau, for eksempel noe knyttet til driftsformen, management eller miljø? Eller er det rett og slett slik at det er egenskaper hos verten som bestemmer hvor bakterien slår seg ned og lager sykdom?

Løsdrift, melkestall og tett gulv er risikofaktorer

For å besvare spørsmålene undersøkte vi ved hjelp av kukontrolldata og en spørreundersøkelse først risikofaktorer for infeksjoner med S. dysgalactiae. Vi fant ut at større, intensivt drevne sauebesetninger var mer utsatt. Hos melkeku var det vanligere å ha problemer med denne bakterien i løsdriftsfjøs, og løsdrifter med melkestall hadde oftere problemer med bakterien enn de som har AMS. Felles risikofaktorer for de to driftsformene var gulvtype (tett gulv i melkekufjøs og plastgulv i sauefjøs), og forekomst av sår (hasesår hos ku og øremerkesår hos lam).

Vanligere å ha problemer med denne bakterien i løsdriftsfjøs

Liggebåsen et viktig sted for smitteoverføring

Prosjektet har samlet inn og analysert nærmere 3 000 prøver fra dyr og miljø i saue -og melkekubesetninger. Vi rakk å besøke sju løsdriftsbesetninger på Østlandet før landet stengte ned i på grunn av covid-19 i 2020. Heldigvis ga dette mye god informasjon, og vi ønsker å rette en stor takk til de sju produsentene som villig stilte opp og ble med oss på prosjektet. Målet med besetningsbesøkene i melkekubesetningene var å finne hovedreservoaret til bakterien – hvor holder den til? I tillegg ville vi finne ut om den er smittsom, og eventuelt hvilke punkter i et fjøs som er viktig i smitteoverføring fra ku til ku. Vi tok prøver fra melk, ulike punkter på kyrne og i miljøet. Isolatene vi fant ble deretter helgenomsekvensert. Av de besetningene som hadde flere kyr med S. dysgalactiae -jurinfeksjoner kunne vi ved hjelp av resultatene fra helgenomsekvensering se at kyrne hadde smittet hverandre. Miljøet (spesielt liggebåsen) er sannsynligvis et viktig punkt for smitteoverføring.

Studier på tvers av to forskjellige arter (ku og sau) har vært veldig nyttig. Mye av kunnskapen vi hentet fra bakteriedynamikken i sauefjøs ga oss et forsprang da vi skulle utforske oppførselen til bakterien i melkekufjøs. Helgenomsekvensering ga oss mulighet til å sammenligne bakteriene ned til arvestoffnivå. Men fant vi svaret på gåten om de forskjellige sykdomsbildene hos sau og ku?

Trives spesielt godt i melk og sår

For å framkalle sykdom trenger man en mottakelig vert, en bakterie (eller annet smittestoff), og i tillegg spiller miljøet inn i positiv eller negativ retning. Økningen av streptokokkinfeksjoner de siste tiårene handler sannsynligvis om en kombinasjon av disse faktorene. Vi har funnet ut at denne bakterien finnes i de fleste sauefjøs og melkekufjøs i landet. Den liker seg best på dyret, og trives spesielt godt i melk og sår. Den overlever sannsynligvis ikke veldig lenge i miljøet, men når smittepresset i dyrene er stort (for eksempel mye sår, mange jurinfeksjoner), så skjer smitteoverføring også via miljøet. Overgang til løsdrift er et eksempel på en endring i miljø. Det er ofte noe mer fuktig enn i båsfjøs, dessuten deler kyrne liggebåser. Dette har sannsynligvis gitt denne streptokokken et fortrinn i løsdrifter, og forteller oss at det er ekstra viktig å ha kontroll på smittsomme jurbakterier i løsdriftsfjøs, samt at liggeområdet til kua bør holdes rent og tørt.

Stort sett egne varianter hos sau og ku

Vi har ikke klart å finne forskjeller i bakteriens arvestoff som kan forklare hvilket sykdomsbilde bakterievarianten gir. Stort sett fant vi egne varianter hos sau og ku, noe som sier oss at bakterien har tilpasset seg vertsdyret. I noen tilfeller fant vi kuvarianter i sauefjøs, og sauevarianter i kufjøs. De ga likevel mastitt hos ku og leddbetennelse hos sau. Det betyr at mye av svaret på hvilket sykdomsutfall en infeksjon vil gi ligger hos verten. Kuas mottakelighet og infeksjonspresset hun utsettes for vil også kunne ha betydning for om hun utvikler en mild subklinisk mastitt eller en alvorlig/akutt mastitt som følge av en S. dysgalactiae-infeksjon.

Holde smittepresset nede

Resultatene fra Prosjekt Streptokokken viser at bakterien finnes naturlig på kua, det er derfor ikke et relevant mål å utrydde den fra storfebesetninger slik man ønsker med streptokokken med lignende navn, S. agalactiae. For å unngå økning i S. dysgalactiae-infeksjoner er det viktig å holde smittepresset nede, og de viktigste stedene den oppformerer seg er i melk og sår. Det er viktig, spesielt i løsdriftsfjøs, å holde oversikt over jurinfeksjonene (følge Godt jur), forebygge sår og å redusere fuktigheten i fjøset.