Kvote som passer ressursgrunnlaget motiverer til god drift av jordvegen.
Det var ikke med lett hjerte Øystein Riise sluttet med produksjon av Fjellmandel fra Oppdal og satset kun på mjølkeproduksjon. Fjellmandel var en arbeidskrevende og utfordrende produksjon som ga god inntjening. Et resultat som ga tydelig respons på å gjennomføre arbeidsoppgavene til rett tid. På det meste hadde Øystein 60 dekar potet, resten ble brukt til grasproduksjon.
Så dukket vegkrysset opp og spørsmålet om videreutvikling av mjølkeproduksjon kom på bordet. Valget falt på å bygge robotfjøs, kjøpe mer kvote og ta i bruk hele jordvegen til gras. Målet var at mjølkeproduksjonen skulle betjene gjelda og gi ei arbeidsinntekt. Så langt har det gått, det er nå seks år siden fjøset ble bygd på. Totalt en investering på ca fire millioner. I tillegg kom kvotekjøp.
Les hele saken HER
2.png)
Rundt 130 kvigekalver hentes hvert år av Geno for å rekrutteres som embryokviger. Fra kalven hentes hos produsenten går det nesten 1,5 år før en hører noe om kviga igjen, og får muligheten til å kjøpe den tilbake. Hva skjer egentlig med kvigekalven på denne tiden?
Halvor Gauteplass innrømmer han er ku-nerd og at avdrått er viktig. I 2024 oppnådde han 13 528 kg EKM i besetningen på 31 årskyr med grovfôr dyrket høyt til fjells.
I 2024 henta Geno heile 10 kalvar til Øyer. Desse er oppdretta av 8 ulike produsentar på Snåsa.
Endrede nedbørsmengder kombinert med høyere sommertemperaturer påvirker forekomsten av soppsjukdommer.
Endret strategi i økologisk grovfôrdyrkinga har gitt mer melk.
