Reportasje

Lokale grasressurser som grunnlag for Norsk matproduksjon

Kvote som passer ressursgrunnlaget motiverer til god drift av jordvegen.

Solveig Goplen

solveig.goplen@tine.no

Driver gården Oppsto i Drivdalen, på Oppdal

  • Øystein Riise

  • Kvote på ca 300 000 liter

  • 244 dekar fulldyrket areal- alt er grasproduksjon + 65 dekar fulldyrket beite
    på setra

  • Eget utstyr for jordarbeiding og grashøsting

  • Jorda har ulike utfordringer: tørke om sommeren, vinderosjon om høsten og vinteren, overvintringsskader

Utmarksbeite i Vinstradalen er en fornybar og rimelig ressurs.

Foto Anne Karin Botnan

Det var ikke med lett hjerte Øystein Riise sluttet med produksjon av Fjellmandel fra Oppdal og satset kun på mjølkeproduksjon. Fjellmandel var en arbeidskrevende og utfordrende produksjon som ga god inntjening. Et resultat som ga tydelig respons på å gjennomføre arbeidsoppgavene til rett tid. På det meste hadde Øystein 60 dekar potet, resten ble brukt til grasproduksjon.

Så dukket vegkrysset opp og spørsmålet om videreutvikling av mjølkeproduksjon kom på bordet. Valget falt på å bygge robotfjøs, kjøpe mer kvote og ta i bruk hele jordvegen til gras. Målet var at mjølkeproduksjonen skulle betjene gjelda og gi ei arbeidsinntekt. Så langt har det gått, det er nå seks år siden fjøset ble bygd på. Totalt en investering på ca fire millioner. I tillegg kom kvotekjøp.

Høstkalving og utmarksressurser

Selv om priskurva på mjølk favoriserer ei helt annen mjølkekurve så holder Øystein på at en stor del av besetning må kalve om høsten. Utmarksresursene i Drivdalen er helt gratis og i tillegg skjøttes et svært viktig område med stort artsmangfold som er helt avhengig av aktiv beiting. 200 storfe og 15 000 sau beiter i seterdalen, Vinstradalen. Fra besetningen til Øystein er det drektige kviger og avsinte kyr, totalt 60 storfe. Høstpulja kalver fra september til desember.

Oppsto i Oppdal representerer fjellandbruket.

Foto: Solveig Goplen

Øystein Rise gjør nøyaktige noteringer fortløpende i vekstsesongen, men kan bli mer nøyaktig på avlingsregistering.

Foto: Solveig Goplen

Stabile folk som sparringspartnere

Øystein forteller at han er avhengig av et sterkt landbruksfaglig nettverk. Kollegaer, lokal tilhørighet på Felleskjøpet og ikke minst rådgivere som er stabile og oppriktig interessert er avgjørende. Unikt i Oppdal er at så mange som 95 prosent av bøndene er medlemmer i NLR Trøndelag. De aller fleste gårdsbrukene i Oppdal har eierandel i Oppdal Bygdealmenning som støtter blant annet dreneringstiltak og medlemskontigent i NLR Trøndelag. Målet er å utvikle fjellandbruket og på den måten gi bøndene kunnskap. Øystein forteller at NLR-rådgiveren styrer ute, mens Tinerådgiveren styrer roboten og fôringa. Likevel vil Øystein ha det siste ordet og gjerne forankre avgjørelsene sammen med kollegaer.

Husdyrgjødselprøve, og vurdering av potensialet for avling utfra jordmonn og alder på enga legges til grunn for slagplanen for årets vekstsesong. Anne Karin Botnan fra NLR Trøndelag sammen med Øystein Rise.

Foto: Solveig Goplen

Anne Karin Botnan er en av to rådgivere i NLR Trødelag som har kontor på Oppdal og som er en av Øysteins rådgivere. Øystein er et aktivt medlem som er opptatt av å utnytte potensialet i fôrdyrking. Sist sommer ble det anlagt et nytt forsøksfelt i regi av Nibio. Målet er å finne optimale grasfrøblandinger( se faktaramme).

Blander inn både hundegras og bladfaks

Surfôr vintersterk fra FK er favorittblandinga med både Grinstad og Lidar timotei. Øystein vil gjerne blande inn både hundegras og bladfaks for om mulig klare å holde avlinga oppe i 4. og 5. engår. Anne Karin på sin side vil gjerne motivere Øystein til å bruke forskjellige frøblandinger på ulike skifter. Naturlig kalkrik grunn gjør at de fleste arter kan trives, men det er en kort vekstsesong på Oppdal. Mange produsenter er skeptiske til kløver i enga fordi de forbinder det med problemer med jordrotter, men Øystein mener at et godt råd er pløying ofte nok, plantevern og kantslått. En må ta vare på jorda si og ikke avstå den til vånden.

Beite til mjølkekyrne hjemme

I samråd med Anne Karin har han testet ut rug og raigras.

- Det er ikke alt Anne Karin foreslår som blir en suksess heller, sier Øystein og ler godt. Kanskje var det for kaldt på våren, rugen slo ikke til, ettårig raigras gir alltid gode beiter her, sier Øystein. Dette forsterker viktigheten av å teste ut «nyheter» lokalt. Nå er det strandsvingel som kan være en ny art, men det er greit å teste ut i forsøk før en sår et større areal med gjenlegg.

Møkka spres med respekt

Heldigvis har Øystein gjennom mange år jobbet med å perfeksjonere bruken av husdyrgjødsel. I den sammenheng har det vært viktig å ta ut prøve av husdyrgjødsla. Husdyrgjødselprøva legges til grunn i gjødselplanen og suppleres med 25-3-6 på vår og med Opti NS etter 1. slått. Svovel og kalium er viktig å følge tett opp. Det er ei relativ lett jord, som og gjerne forsvinner med vinden. Derfor pløyer Øystein nå bare på våren. Øystein har utbedret utstyr for både spredning av både møkk og handelsgjødsel for å optimalisere ytterligere. Møkka spres nå 70 cm over bakken og det vannes i etterkant. Handelsgjødsel spres uten overlapp. Det er viktig for og unngå sløsing

Som en kuriositet kan det nevnes at på Oppdal er det og slik at det er gitt unntak for å legge husdyrgjødsel på potetåkrene for og rett og slett holde jorda der den skal være etter høsting.

Vann er en minimumsfaktor og vatningsvogna betjenes av kårkallen Thor Olav Riise.

Foto: Anne Karin Botnan

Høstetidspunkt for 1. slått

Lang vinter og kort vekstsesong er fjellbonden sin utfordring. Her er det våronn i nysnø.

Foto: Øystein Riise

Veien fra full vinter til 1. slått er kort. Erfaringene med fôrprøvene fra 1. slåtten er at den ofte er proteinrik, men kanskje med middels energinivå. Med ei timoteibasert eng blir andelen strå relativt stor og derfor er kanskje mer bladrike arter av interesse. Likevel er det vanskelig å konkurrere med ei god timoteieng i avling. Vekstsesongen lokalt i Drivdalen gir grunnlag for to gode slåtter med omtrent 50 prosent i hver slått. Vekststart er ofte ikke før siste del av mai og 1. slåtten må tas i god tid før utgangen av juni for at det skal bli en god 2.slått.

Vann minimumsfaktor

En lokal vanningsdam forsyner et større antall bønder med vann som er gull verd. Naturlig fall reduserer kostnaden og det er alltid nødvendig å holde motivasjon for vanning gjennom sesong. En ivrig kårkall sørger for vann, tidlig oppe og sent i seng. For den som har flyttet vatningsrør store deler av sin yrkesaktive liv er det lettvint med vanningsvogn.

Mer nøyaktig avlingsregistering

Gjødselplanen ligger i traktoren, og gjødslinga noteres forløpende. Men når slåtten er i gang kjøres alle ballene frem til lagringsplass ved fjøset. Med alt utstyr for grasdyrking sjøl, så har han full kontroll på antall rundballer per skifte. 1. slåtten kjøres fortløpende når godværet kommer, og i løpet av maks fire dager, er slåtten tatt. Det tas årlig ut fôrprøver av både 1. og 2.slåtten, og med dette som grunnlag, setter Tinerådgiveren opp en fôrplan. Øystein vil gjerne øke andelen med norsk kraftfôr i sin mjølkeproduksjon. Per nå brukes det en kombinasjon av ei favørblanding som toppes med ei premiumblanding. Ved å optimalisere grovfôrdyrkinga ytterligere kan kanskje avling og kvalitet økes. Målet er å produsere det grovfôret som trengs på egen gård. Enga skal være produktiv i alle engårene og Øystein resår både i 1. og 2. engår for å holde enga produktiv til den tas opp.

Forsøksfelt

Tekst og foto
Anne Karin E. Botnan

anne.karin.botnan@nlr.no,

Hos Øystein Riise anla vi våren 2021 forsøksfelt som går over tre engår: Blandinger i vanlig eller mer intensivt slåttesystem

Halve feltet høstes ved vanlig høstetid, andre halvdel har et intensivt høstesystem.

Mål for forsøksserien:

Det er stor interesse for mer artsrike frøblandinger for de ulike regionene i landet. Hvordan takler disse blandingene et mer intensivt høstesystem der man går fra én til to slåtter (to til tre slåtter), sammenlignet med de mest vanlige blandingene brukt?

Et mer intensivt høstesystem betyr at graset høstes på et yngre stadium, det vil si at 1. slått må tas ved stengelstrekking/begynnende skyting av timotei.

Forsøksfeltet er en del av en landsdekkende forsøksserie, der det brukes fire frøblandinger der én er vanlige timotei/engsvingelblanding iblandet rødkløver, mens de andre tre er mer artsrike, med sorter som passer for de ulike regionene. To høsteregimer – «vanlig» og mer intensivt. Forsøket går over tre engår og inkluderer fire frøblandinger, to høsteregimer og tre gjentak.

Vekstsesong i Oppdal er fra 1.mai til 30.september, og med et gjennomsnitt på 1455 døgngrader (30 årsnormal 1911- 2020), og med en gjennomsnittlig nedbør på 246 mm, i vekstsesongen. Vi har en kort vekstsesong, som vi må prøve å utnytte som best vi kan. Den største utforingen vi har, er våren. Vi vet aldri når den kommer. Det kan våres i midten av april, men da kommer det snø i mai……. Vi kan være heldige å ha noen dager med vår, i april eller mai eller juni…. Eller vi kan ha vinter frem til 10.juni, det vet man aldri. Men tilpasningsdyktige som vi er, så gjør vi som best vi kan. Førsteslåtten tas som regel rundt St. Hans, og andreslåtten rundt 23.august. Med tanke på klimaforandringene, så ser vi at lokalt her, så blir høsten lengre og byr som oftest på fint høstvær.

Lokale kunnskaper er viktig, ettersom vi har et langstrakt land med store variasjoner innen et, forholdsvis, lite geografisk område. Dette gjelder både klima (nedbør, antall vekstdøgn), grunnforhold og topografi. Disse spiller en svært viktig rolle for hvordan man kan forvente at en vekstsesong blir, hvilke vekster/arter som kan dyrkes og hvilke avlingsnivåer man kan forvente, med gitte grunnlagsdata. Lokale rådgivere kjenner de lokale forholdene godt, og er deri gjennom godt rustet til å kunne gi gårdbrukerne en tilpasset rådgivning etter nettopp dette, for å kunne optimalisere drifta og ta ut det potensialet som er mulig.