Kan man høyne proteinnivået gjennom høgere kløverandel?

Forsøkene viser at kløverinnholdet i eng har en god korrelasjon mot proteininnhold per kg tørrstoff. Jo høgere kløverandel, dess høgere proteininnhold. De danske forsøkene trekker fram at det ikke er mulig å gjødsle seg opp til et høgere proteininnhold. Selv om gjødsling har en viss effekt for blandinger med lavt kløverinnhold, vil ikke proteinnivået nå opp på samme nivå som ugjødsla blandinger med høgere kløverandeler.

Forsøkene viste også at rødkløverbaserte blandinger i gjennomsnitt ved fem slåtter ga 10–15 prosent høgere proteinutbytte enn kvitkløverbaserte blandinger. Blant danske bønder har det vært en frykt for at høg rødkløverandel i enga skal gi lavere fordøyelighet. Forsøkene viser at fordøyeligheten ikke faller mer i blandinger med rødkløver enn i blandinger uten rødkløver. Senere i sesongen begynner imidlertid rødkløverblandingene falle mer i fordøyelighet enn de hvitkløverbaserte blandingene.

Slåttestrategiens betydning

På tvers av alle blandinger har man i snitt for alle forsøk fra 2019 og 2020 funnet en utvanningseffekt. I takt med at avlingen stiger lineært, faller proteininnholdet per kg tørrstoff tilsvarende. Nedgangen i proteininnhold lå på omtrent tre gram per dag. Det som virkelig betyr noe er å ta en tidlig slått hvis man sikter etter et høgt proteininnhold.

Antall slåtter er høgere i Danmark enn i Norge. Mens vi diskuterer to, tre eller fire slåtter hadde forsøkene i Danmark en uttesting av effekten av et fireslåtts-, femslåtts- og seksslåttsregime. Tidligere danske forsøk har vist at avling per arealenhet er uendret ved en overgang fra fire til fem slåtter, mens det ved en overgang fra fem til seks slåtter viste seg å gi avlingsnedgang på 6 prosent. Til gjengjeld for denne avlingsnedgangen fikk man et større råproteinutbytte (fra 150 til 180 gram/kg tørrstoff). Man fikk også økt fordøyeligheten av organisk stoff fra ca. 74 til 78. Forsøkene viste også at i mange tilfeller ble lavere fordøyelighet kompensert med en høgere kløverandel. Fôr med høg kløverandel ga større fôropptak.

Slåttestrategi i kløverenga er et grunnleggende element for å høyne proteinverdien og fordøyeligheten i grovfôret. De danske forsøkene viser imidlertid også at en tidlig førsteslått som en konsekvens av seks-slåttstrategien bidrar til en økt stengeldannelse i grasets videre utvikling, og dermed blir det enda viktigere med riktig slåttetidspunkt til de påfølgende slåttene.

160 – 165 gram råprotein

Spesialkonsulent Irene Fisker fra Seges Husdyrinnovasjon utdyper videre en optimering av fôrplanen i forbindelse med en oppjustering av kløvergrassurfôret i fôrrasjonen. Fôrrådgiveren anbefaler at den optimale verdien i fôrrasjonen ligger mellom 160 -165 gram råprotein per kg tørrstoff, forutsatt at AAT- og PBV-normene er oppfylt. Justerer man fôrplanen etter et kløvergrassurfôr med høgt proteininnhold, nedjusterer man proteinfôret (som for eksempel soya eller raps), og oppjusterer kornandelen ytterligere, hvis fordøyeligheten tillater dette.

AAT-verdien er ofte relativt lav i kløvergrassurfôr, mens man ofte kommer høyt på PBV og råprotein i en fôrrasjon med høg andel kløvergrassurfôr. Fôringsrådgivere fra Seges benyttet to bruk (et økobruk og en konvensjonelt bruk) for å teste ut dette fôret. Både i konvensjonell og økologisk sammenheng er det mulig å treffe målverdiene for AAT og PBV med økt andel av kløversurfôr i fôrseddelen. Økt fordøyelighet bidrar også til økt ytelse.

Lønnsomhet og klima

Det konkluderes med at et seks-slåttssystem ideelt sett gir høgere inntjening gjennom høgere ytelsesnivå i fjøset, men til gjengjeld større utgifter ute på jordet. Dette skyldes både lavere avlinger, større arealbehov (her må også regnes alternativ bruk av arealet til fôrkorn eller fôr til salg), og høgere maskinkostnader (det koster å øke antall slåtter).

Konklusjonen er at utbyttet av å endre slåttestrategi vil variere fra bruk til bruk. Det vil være mest å hente for økobrukene med høgest ytelse. Da disse beregningene ble gjennomført var det høge priser på protein, og lave priser på fôrkorn i Danmark. Utbyttet var lik null med samme forutsetningene hos en konvensjonell bonde. Seges sin rådgiver på økonomi framhever i sin framstilling at effekten av for eksempel å øke antall slåtter må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Resultatet er sterkt avhengig av avlingsnivåer, melkeytelsesrespons, proteinpriser og arrondering/arealsituasjonen på det enkelte bruk.

I et klimaperspektiv vil en strategi med flere slåtter gi økt utslipp på grunn av lavere avling per arealenhet. Dette vil imidlertid bli oppveid av økt melkeytelse og reduksjon i forbruket av importert proteinfôr.

Hva kan overføres til norske forhold?

Med økte priser på nitrogen, og økt fokus på økt norskandel må kløver igjen få et større fokus i norsk grovfôrproduksjon. Å gjødsle seg til høge proteinverdier er hverken lønnsomt eller riktig sett i et klimaperspektiv. De danske forsøkene viser at vi i utgangspunktet ikke kan heve proteinnivået med gjødsling, men er kløverandelen lav kan en stor nitrogentilførsel øke proteininnholdet. Det vil være lønnsomt å optimalisere grovfôret med å ha med kløver for å både høyne proteinandelen og spare på nitrogengjødsla.

For å øke norskandelen, og få større andel av protein i grovfôret bør vi i tillegg ha større fokus på riktig slåttetidspunkt. Diskusjonen om økt antall slåtter må vurderes fra bruk til bruk. Klima, arealtilgang og jordartene er så forskjellig at her er må svarene tilpasses det enkelt bruk. Tidspunktet for førsteslåtten er også viktig for hvilke strategier du gjøre senere i sesongen. En tidlig førsteslått bidrar til økt stengeldannelse, og man må følge ekstra nøye med i videre slåtter.

Slåttestrategi i kløverenga er et grunnleggende element for å høyne proteinverdien og fordøyeligheten i grovfôret. De danske forsøkene viser imidlertid også at en tidlig førsteslått som en konsekvens av seks-slåttsstrategien bidrar til en økt stengeldannelse i grasets videre utvikling, og dermed blir det enda viktigere med riktig slåttetidspunkt til de påfølgende slåttene.

Kilder: Oversigt over Landsforsøgene 2014, s 356, oversikt over Landsforsøgene 2020, side 349, Frandsen, Torben S. Kløvergræsmarken som proteinfabrik, Webinar 27. april 2021.