Forskjellig
Buskap for 50 år siden

Den gang da

Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Avdråtten i Fjøskontrollen steg fra 3 678 kg i 1961 til 5 036 i 1971, og andelen kraftfôr i fôrrasjonen steg i samme perioden fra 24 til 37,1 prosent.

Foto: Buskap og avdrått

Denne gangen skal vi ta et tilbakeblikk på resultatene i Fjøskontrollen 1971, som ble presentert i Buskap og avdrått nr. 1 i 1972. Da var det 237 000 årskyr i Fjøskontrollen, men det totale melkekutallet lå på rundt 400 000. Buskapsstørrelsen var 7,4 årskyr i snitt, med variasjon fra 12,3 i Akershus til 4,5 i Aust-Agder. Avdråtten lå på 5 036 kg melk med fettprosent på 4,07. Også på avdrått ligger Akershus høyest med 5 378 kg, mens Sogn og Fjordane hadde lavest avdrått med 4 476 kg. Østlandsfylkene hadde de største kyrne med 180 cm eller mer i gjennomsnittlig brystmål, mens vi finner det laveste snittet i brystmål i Sogn og Fjordane med 173 cm og Hordaland med 175 cm. Fôringen har selvsagt endret seg mye. I 1971 utgjorde surfôret bare 23 prosent av fôret. Høy (tørt stråfôr) sto for 9 prosent, lutahalm 2,4 prosent og rotvekster og poteter 3,2 prosent. Beite sto for 24,7 prosent av fôret og kraftfôr 37,1. Andelen kraftfôr hadde steget fra 24 prosent i 1961, og var nok en vesentlig faktor bak økningen i avdrått fra 3 678 kg i 1961 til 5 036 i 1971.