Variasjon i feittprosenten frå 3,90 til 4,99 i eit materiale med 967 produsentar syner potensialet, særleg for dei som ligg lågt, til å kunne auke feittprosenten i mjølka.
Med meirbetaling på 9 øre per 0,1 prosenteining auke i feittinnhald, vil det være lønsamt for mange produsentar å dreie fôringa med sikte på å auke feittinnhaldet. Dersom ein aukar feittprosenten frå 4,00 til 4,30 får ein betalt 27 øre meir per liter dersom andre faktorar ikkje blir påverka. Det vil utgjere 27 000 kr per 100 000 liter mjølk levert, eller 54 000 kr for ei gjennomsnittskvote på 200 000 liter. Det betyr at ein kan investere opp til dette beløpet for at det skal løne seg.
Les hele artikkelen fra Busklap 4 i 2022 HER
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
