Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Rimelig fjøs med ny modell melkerobot
Nøktern ombygging av fjøset har gitt plass til ny melkerobot og flere kyr.
Det er langt mellom melkefjøsene i Trysil, men Kirsten og Morten Hartveit satser for fullt på gården ved Osensjøen de kjøpte på det åpne markedet i 2010. De bygde et nytt tallefjøs til okser i 2016. Egne oksekalver blir solgt ved ca. 120 kg, og oksefjøset fylles med kalver av tung rase. Oksefjøset ble bygd med tanke på at det kan være mulig å ta det i bruk til melkeproduksjon en gang i framtida. Med dagens kvotepriser er det imidlertid uaktuelt. Derfor fortsetter melkeproduksjonen i det ombygde løsdriftsfjøset fra 2005.
Les hele reportasjen fra Buskap 1 i 2023 HER
Siste nytt
Økonomisk gevinst av økt fôreffektivitet
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Todelt kuflokk et resultat av struktur og marked
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Avlsrådgiver med langt framskreden kugalskap
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
27 000 leser Buskap
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.