Melkeroboten inn i fôrsentral

Morten forteller at det var helt uaktuelt å bygge et nytt melkekufjøs til 10–12 millioner. I stedet ble fôrsentralen slått sammen med løsdriftsfjøset. Den nye Sac Gemini-roboten står i den tidligere fôrsentralen. Her blir det også plass til sju kalvebokser (kort vei å bære melka) og en tallebinge til litt større kalver. Fôrbrettet er fjernet, og det blir liggebåser langs begge langsidene, mens fôringen foregår på et utvendig fôrbrett. Uttrekk av fjøstaket ble rimelig tak over fôrbrettet som også har vegger. Her skjer utfôringen med en hjullaster som rister ut rundballene. Til sammen blir det nå 30 liggebåser i fjøset. I et smalt tilbygg til fjøset er det plass til litt eldre kalver og kviger.

Ut i frisk luft

- Vi skulle øke produksjonen fra 130 000 til 210 000 liter og utnytte et langt smalt fjøs uten at det kostet for mye, sier Morten om tenkningen bak fjøsombyggingen.

I tillegg var det et poeng at kyrne skulle komme mer ut i frisk luft også om vinteren. Morten er overbevist om at kyrne har godt av å komme ut også i den kalde årstida som kan blir temmelig lang i Trysil.

Først i Norge med ny robot-modell

Kirsten og Morten hadde holdt på å sette in melkerobot flere ganger, men slått det fra seg på grunn av prisen. En annonse på Finn og kontakt med Enger Agriservice som er Sac-forhandler i Norge, ble utslagsgivende. En gunstig introduksjonspris kom godt med.

- I tillegg til at prisen ble gunstig falt jeg for at kua kan gå både inn og ut av melkeroboten fra begge sider. Jeg liker også at kua melkes bakfra og at roboten er enkel og grei å betjene. Ved manuell melking blir det som å melke geiter på en pall, forklarer Morten.

Vil ta servicen selv

Nærmeste serviceperson bor på Hamar, men Morten ønsker å drifte roboten selv uten en serviceavtale. Han synes serviceavtaler generelt er for dyre. Ved å velge å ikke plassere roboten der melkegrava slik som det ofte blir gjort fikk Morten mer plass rundt roboten og vil nå kunne lage en kombinert kalvings- og sjukebinge bak roboten. Når det nærmer seg kalving separeres kua inn i bingen på natta. Har hun ikke kalvet slippes hun i løsdrifta igjen om morgenen. Her kan ei nykalvet ku gå med kalven i bingen og ha prioritert inngang til roboten. Dyr som kal insemineres kommer også til å bli sluset ut i denne bingen. En annen fordel som kom litt tilfeldig var at de som monterte roboten måtte på et kurs slik at igangkjøringen måtte utsettes. Roboten ble derfor stående som kraftfôrstasjon i to uker før igangkjøringen. Da var alle dyra vel vant med roboten og oppstarten gikk som en drøm. Kyrne ble melket manuelt en gang før roboten tok over. Det er ikke egen kraftfôrstasjon i fjøset, og kyrne får inntil 9 kg i roboten. Siden første kua ble melket i slutten av august, har det ikke vært en eneste driftsstans.

Med mye å gå på med kapasitet, er det heller ingen krise med en driftsstans.

Delvis styrt trafikk i beitetida

Morten forteller at kyrne er inne i fjøset på natta, og han ordner det slik at de må innom roboten og bli melket før de kommer ut på morgenen. Til sommeren blir det montert en smartport. Morten tror han kommer til å legge det opp slik at ei ku som har mindre enn 1 time igjen til melketillatelse må bli i fjøset til hun har blitt melket. Inn skal kyrne gå akkurat som de vil. Rug/raigrasbeite har fungert veldig bra. Før trakk kyrne tilbake for å ete i fjøset, men med rug/raigras blir de ute. Som ventet gikk melkingsfrekvensen litt ned (fra 3,68 til 3,0), og noen kyr måtte hentes til melking. Fra neste sommer vil kyrne kunne oppsøke fôrbrettet uten å gå om fjøset. Etter kalving er Morten påpasselig med at de melkes hyppig, og gir melketillatelse hvis han ser ei nykalvet ku som står ved roboten.

Marginalt jordbruksområde

Kirsten og Morten leier mye jord. Fordelen er at de får jorda gratis, men ulempen er at kvaliteten er deretter.

- Det skulle ikke vært jordbruk øst for Elverum, kommer det fra Morten med en smil.

Avlingene blir preget av jordkvaliteten, og Morten legger ikke skjul på at kraftfôr er gunstig i pris sammenlignet med egenprodusert grovfôr i dette området.

Det enkle er ofte det beste

Det sløses ikke med penger til avansert utstyr på denne gården. Ei nesten utslitt fullfôrvogn ble holdt i live noen år med godt stell, men da den måtte skrotes ble det ikke kjøpt ny.

- Jeg vet rett og slett ikke om det ville lønt seg, er Mortens resonnement.

Nå kjøres rundballene ut med hjullaster i begge fjøsene. I oksefjøset gis det kraftfôr fra bøtte to ganger om dagen, og derfor er det alltid eteplass til alle dyra.

Håper det verste er over

Prosjektene har stått i kø etter et Kirsten og Morten kjøpe gården. Morten håper snart det verste med bygging er over slik at de kan konsentrere seg litt mer om jorda og fôrdyrkingen. De har 70 dekar som kan dyrkes opp. Men helt sikker er han ikke for han synes de skulle hatt et halmlager…