Melkebøndene tjener endelig penger

Etter flere magre år vil de danske melkebøndene i år få et bra overskudd i driften. Med en melkepris på ca. 6,20 i norske kroner kan selv ikke økte kostnader på innsatsfaktorene ødelegge for hyggelige tall på bunnlinjen. Også i planteproduksjonen er økonomien bra, mens svinebøndene sliter med lave noteringspriser. Det er foreløpig ikke tegn til at melkeprisen svekkes, men det forventes at den vil falle noe til neste år. Den danske melkebonden kan saktens trenge et par gode år, for som det kommer fram i intervjuet med LDM-styreleder Kjartan Poulsen (se egen sak) står truslene mot dansk melkeproduksjon i kø.

På barrikadene for melkebøndene

Danske Mælkeproducenters Landsforening (LDM) er en interesseorganisasjon for danske melkebønder. Kjartan Poulsen, som er styreleder i LDM, forteller at foreningen representerer 50 prosent av melkebøndene og 65 prosent av melken som produseres i Danmark.

Kjartan forteller at de driver aktiv lobbyvirksomhet både overfor politikerne i Folketinget og som medlemmer av European Milk Board og diverse EU-ekspertutvalg. Etter intervjuet med Buskap har han blitt valgt til leder for The European Milk Board som representerer 100 000 melkebønder i 16 land.

- Hver gang EU lanserer nye ambisiøse planer for landbruket som Farm to Fork og Green Deal skaper de et byråkratisk monster, sukker Kjartan.

Politisk flertall for CO₂-avgift

Det er et massivt flertall i Folketinget for et CO₂-avgift på melkeproduksjon. Hvis dette vedtas er det mange melkebruk som må stenge ned, sier LDM-lederen. Dette var en het sak i den danske valgkampen, og selv om de røde og blå politikerne ifølge Kjartan har litt ulike motiver for å støtte avgiften, blir konsekvensen uansett at mange melkebønder ikke vil klare å få driften til å gå i overskudd.

I industrien er CO₂-avgiften på DKK 750 pr. tonn CO₂ og overført til landbruket ville dette bety DKK 3 000 pr. ku eller DKK 700 000 (NOK ca. 960 000) for en gjennomsnittsbesetning i Danmark. Kjartan er krystallklar på at det må skilles mellom metan fra et biologisk kretsløp som melkeproduksjon og metan fra fossile kilder, men må innrømme at han ikke møter noen stor forståelse for dette hos politikerne.

Taper på ny landbrukspolitikk

EUs nye landbrukspolitikk (CAP) som vil tre i kraft fra nyttår vil medføre et tap på i snitt DKK 250 000 for melkebøndene.

- Dette har vi nesten helt glemt fordi CO₂-avgiften har tatt all oppmerksomhet, sier Kjartan.

Men som om det ikke er nok kommer det etter hvert en forsinket vannmiljøplan som vil føre til reduserte arealer i noen områder. Nye krav til fjøs vil også påføre den danske melkebonden mer kostnader. Noen krav begynner å gjelde allerede i 2024 og fra 2027 blir det ikke lenger tillatt med båsfjøs. Men den store bøygen for næringen kommer etter Kjartans vurderinger i 2034 med økte arealkrav i fjøsene. Dette vil tvinge mange til kostbare investeringer i nybygg for å kunne tilfredsstille kravene uten å senke produksjonen vesentlig.

- I år tjener vi penger og neste år ser også bra ut, men det trenger vi for å møte utfordringene som kommer. Vi ser at produksjonen ikke øker fordi bøndene bruker overskuddet til å konsolidere og bygge seg en buffer til å møte framtida med.

Fortsetter kampen mot CO₂-avgiften

Kjartan forteller om et godt samarbeid med Landbrug og Fødevarer, som er den store paraplyorganisasjonen innen dansk landbruk, men at LDM er en mer rendyrket interesseorganisasjon for melkebonden. I saken om CO₂-avgift har Landbruk og Fødevarer nå valgt å akseptere den, men prøve å påvirke innholdet, mens Kjartan kan love at LDM vil fortsette å kampen mot en slik avgift.

Biogass er stort i Danmark og i voldsom vekst

Biogass har lenge vært et satsingsområde i Danmark. Myndighetene har bidratt med investeringsstøtte og subsidiert gasspris, og med dagens høye priser på naturgass er økonomien i biogassproduksjon svært god. 40 prosent av gassen som flyter i det danske gassrørnettet i dag er biogass produsert av husdyrgjødsel og organisk avfall. 30 prosent av dansk husdyrgjødsel utnyttes til energiproduksjon. I hovedsak er det store anlegg som behandler fra 90 000 tonn og opp til 1 millioner tonn gjødsel, husholdningsavfall og organisk industriavfall. Men firmaet GreenFarm viste på sin stand fram anlegg for enkeltgårder, og ett slikt anlegg har vært i drift i Norge et par måneder.

Fordeler med biogass

• Kan erstatte naturgass som energikilde

• Den billigste formen for produksjon av fornybar hydrokarbon

• Mest klimavennlige formen for produksjon av hydrokarbon

• Viktig for produksjon av syntetisk drivstoff og plastikk

• Restfraksjonen er god gjødsel
  
  
  
  
  
  
  
  

Fra møkk til metan

Biogassproduksjon betyr å omdanne husdyrgjødsel, husholdningsavfall og organisk avfall fra industrien til gass som i hovedsak er metan og en restfraksjon som kan brukes som gjødsel. Når biogassen forbrennes hentes energien ut samtidig som det dannes CO₂ og vann. CO₂ fra biogass regnes imidlertid ikke som klimautslipp da det betraktes som en del av en biologisk syklus der CO₂ gjenbrukes i plantenes fotosyntese. I motsetning til fossilt karbon er karbonet i biogassen resirkulerbart.

Restfraksjonen kan brukes til gjødsel

Restfraksjonen kan brukes direkte til gjødsel eller separeres i en fast og en flytende fraksjon. For bonden er fordelen en bedre gjødsel – mindre gjødsel å spre siden det meste av det organiske stoffet er borte, redusert nitrogenlekkasje og lavere innhold av fosfor hvis bioresten separeres. Gårdens klimaavtrykk reduseres når gjødsla går til biogassproduksjon, men etter det vi fikk høre i Danmark er det litt uenigheter om det er gården eller biogassanlegget som skal høste CO₂-reduksjonen.

Eksplosiv vekst

Prosjektleder i Plan Energi, Karl Jørgen Nielsen, forteller til Buskap at det har vært en eksplosiv vekst i biogassproduksjonen i Danmark med en femdobling de siste fem årene. I hovedsak er det relativt store fellesanlegg som nå prosjekteres. I utgangspunktet er det kanskje 15–20 bønder på eiersiden, men ofte tas andre investorer inn. Shells oppkjøp av det danske biogasselskapet Nature Energy for 20 milliarder kroner forteller om investorappetitt på biogassproduksjon, og det kan innebære en fare for at bøndene mister kontrollen over denne produksjonen.

Power-to-X

En nøkkelfaktor i prosjekteringen er å sikre kontrakt på tilstrekkelig med husdyrgjødsel og organisk avfall, forteller Karl Jørgen. For god økonomi bør gjødsla helst hentes innenfor en radius på 20 km fra anlegget. Kort avstand til gassrørsystemet i Danmark er også en fordel, men biogassen kan transporteres i container. En het innovasjon som kan få stor betydning for biogassproduksjonen er power-to-X (ptx) som er en teknologi for å lage syntetisk drivstoff av biogassbasert elektrisitet. Når den teknologien blir industrielt skalerbar vil det være nøkkelen til karbonnøytrale energiløsninger på områder der det er vanskelig å elektrifisere. Med en energi som kan lagres oppnås også en buffer i perioder da det produseres for lite sol- og vindenergi.

Nyheter

Seges Innovasjon fikk tre stjerner for automatisk overføring av data om husdyrgjødslas innhold, mengde og tidspunkt for spredning til managementprogrammet CropManager. Dette skal sikre en bedre utnytting av nitrogenet i gjødsla. Effekten av nitrogenet som tilføres blir beregnet ut fra analyser av gjødsla, faktisk mengde som tilføres og værforholdene og vil gi riktigere og mer nøyaktig gjødsling. Biocover A/S fikk også tre stjerner for sin indikator for nitrogentap under gjødsling. Data registreres i gjødselvogn og N-effekten beregnes ved sammenligning med en database over ammoniakkforsøk og vil vise prosentvis tap av nitrogen.

Dyrsku