Avler du for rett produksjon i eget fjøs?
Den som klarer å ha rette dyr i fjøset til rett tid kan hente gode marginer.
Fagleder Avl og Produksjonsstyring i Tine
Verdien øker både på livkalven og slakteoksen ved bruk av kjøttfe på melkekua. Far til disse kalvene er Tyroler Gauvieh.
Dagens storfeproduksjon setter store krav til bonden fordi omfanget og kompleksiteten gjør det vanskelig å ha full oversikt. Det er mange valg en skal ta før en lander en strategi som er tilpassa eget fjøs. Utnytte mulighetene som ligger i å bruke kjønnsseparert sæd (både X /hunnsæd og Y/hannsæd), optimalisere produksjonen og tilpasse seg prisløyper på melk og kjøtt. En skal vurdere slaktetidspunkt opp mot telledato. Ha rette slakteavtaler og planlegge slaktetidspunkt for å få puljetillegg. Oppnå kvalitetstillegga på kjøtt og melk. Alle kan tella og få med seg produksjonstilskuddet, men det å ha rette dyr til rett tid i fjøset krev en god plan på både kort og lang sikt.
Påsettprosenten bør ned mot 30
Det er melk som har hovedfokus. En må sikre at en har rett mengde kviger til påsett. Melkekvotene er på veg ned, og vi sitter med for mange «ansatte» på melkekusiden. Ved standard drift, uten kjønnsseparert sæd og 1,2 kalvinger pr. årsku, blir fort påsettprosenten over 50, opp mot 60. En bør ha som mål og halvere denne, til 30. Bruker en kjøttfe på de 70 prosent svakeste kyrne vil en få sterkere avlsframgang på melkekua, fordi neste generasjon melkeku blir avla på de 30 prosent beste. Ved bruk av GS-test og REDX på kviger øker en avlsfremgangen ytterligere. Denne gevinsten er ikke like lett å sette kroner og ører på, men den er der som vist i figur 1. Det kjøres avlsplan fire gonger i året. Det er når du kjører neste avlsplan du må sjå tilbake på fødte kviger i sist periode. Svaret her gir deg god informasjon til rett antall kjøttfedoser i neste plan. Det er viktig å ikke miste tempo i kvigetilgangen, så huller her dekkes opp i neste plan. Slik unngås kvigeangsten.
Valg av kjøttfe
Her kommer det flere valg, som rase, tidspunkt for inseminering for å treffe ledige binger og prisløyper slakt. Kjøttfe øker verdien på kalven, enten du skal sluttfôre den selv, eller selger den som livkalv. Kvaliteten på livkalven er viktig, fordi den skaper merverdi både for deg selv og for neste ledd, slakteokseprodusenten. Jeg går ikke inn på rasevalg av kjøttfe. Det blir forskjellig utfra hvilke dyr du skal produsere og hvilke dyr du skal produsere på, altså kuas/mors rase. Me ser spredning i resultat mellom kjøttferaser brukt på melkeku, og variasjon på okser innenfor rasen. I Norge er det tryggeste valget å velge raser som vi har avlsprogram på i Norge. Det er alltid spennende å prøve «nye» raser, men da er det viktig å vite hva en gjør. Hva skal avkommet bli og hva skal det brukes til, hvor ligger merverdien? Bruk av Y-sæd er god butikk, enten du sluttfôrer selv eller selger livkalven. Gevinsten er mye høyere enn risikoen, som faren for omløp og kalvingstrøbbel.
Figur 1. Kinderegg-effekten ved kombinasjon REDX på de beste og kjøttfesæd på de dårligste melkekyrne.
Kvigeavtalen
Kvigeavtalen er en mulighet som nok flere kan benytte. Det er et voksende marked for kvigekjøtt. For de som ikke har innredning/binger tilpasset okser, er kvigeproduksjon for slakt et godt alternativ. Her har en også mulighet for å bruk X-sæd av kjøttfe, og en vil få de samme positive effektene som på oksen ved at tilvekst og klasse øker.
Rådgiving
Tine rådgiving har et nytt rådgivingstilbud til deg som melkeprodusent, kalla Avl og produksjonstyring. Der brukes avlsplanen som en produksjonsplan. Vi vil hjelpe til med å lage de rette dyra (rasekombinasjoner og kjønn). For eksempel kan en bruke kjøttfe Y-sæd på alle i en periode for å fylle en oksebinge eller to. Planlegge fødselstidspunkt og oppfôringsalder og dermed få en oversikt over bingeplass opp mot slaktetidspunkt. For å lykkes i et sånt opplegg må en ha god kontroll på fruktbarheten. En kan ikke bare pøse på med kjønnsseparert sæd på omløp/gjentatte omløp. En må ha en klar strategi for omløp. Kan en nytte kvige-/sinkuplass til sluttfôring av slakt i beitesesongen? I denne formen for rådgiving ligg også oppfølging av resultat, traff jeg rett vekt, tilvekst og klasse? Ved å lage slakteplaner kan du ta ut slaktekyrne når okser skal slaktes for å få mest mulig puljetillegg. Melkeprognosen brukes for å treffe kvote og understøtte antall kyr for slakt og tidspunkt for slakting.
Avl som produksjonsstyring
Reduser påsett ned mot 30 prosent
REDX på de best 30 prosent av kvigene og melkekyrne
Bruksdyrkryssing på 70 prosent av melkekyrne
Ha kontroll på fruktbarheten
Utnytt muligheter i avtaler som angusavtale, kvigeavtale og lignende
Planlegg for optimal bruk av fjøsplass
Lag slakteplaner for å få mest mulig puljetillegg