Stemmer kuas avlsverdi med det vi ser i fjøset?
Geno får spørsmål fra melkeprodusenter om avlsverdien er nøyaktig nok, og enkelte er usikre på om avlsverdien stemmer i praksis. Vi forklarer hvordan avlsverdi og fenotype henger sammen.
Frihet til å velge melkeproduksjon
Mulighetene ligger i menneskene, interessene og ressursgrunnlaget på gården. Tre generasjoner gårdbrukere på Hattestad i Lillehammer kommune er et godt eksempel på hvordan ulike generasjoner forvalter ressursene på en gård ved å gjøre gode valg i den tida de forvalter eiendommen.
Besteforeldrene til dagens gårdbrukere, Marte Josdatter Melbø og Petter Hattestad, utviklet mjølkeproduksjon på Hattestad. Sammen med fire andre bønder ryddet de et større fellesbeite som «huset» 50-60 mjølkekyr. Foreldrene til Petter bygde om til løsdrift på Hattestad i 2003 og hadde besetningen på fellesbeite på sommeren. Petter husker at det var relativt mye pes omkring drifta på fellesbeitet.
Les hele reportasjen fra Buskap 8/2024 HER
2.png)
Siste nytt
Mer melk betaler for investeringene
Kjosås samdrift har investert i mer rasjonell drift og bedre dyrevelferd – og fått en kraftig økning i avdråtten. Teknologi har gitt mer tid til dyra og bedre økonomi.
Dårlige kalver gir dårlig bondehumør
Forskning og praksis viser en klar sammenheng mellom bondens psykiske helse og dyrenes velferd. Med blant annet dette som utgangspunkt søkte Tine Rådgivning Trøndelag i 2024 om midler fra Norges Bondelag og Gjensidiges Bærekraftfond.
Planlegg nå – unngå dobbel nedtur i melkeinntekta
Med en melkepris i år som vil være 2 kroner høgere i september enn i januar-mai, er det mye å tape på å produsere for mye første halvår.
Ny teknologi kan redusere mjølkefeber til eit minimum
Tilskotsfôr med svært negativ KAD gitt i 3-4 veker før kalving vil i stor grad eliminere mjølkefeber dei første vekene etter kalving gitt at kua tek opp nok av tilskotsfôret.