Intervjuer/Reportasjer

Frihet til å velge melkeproduksjon

Mulighetene ligger i menneskene, interessene og ressursgrunnlaget på gården. Tre generasjoner gårdbrukere på Hattestad i Lillehammer kommune er et godt eksempel på hvordan ulike generasjoner forvalter ressursene på en gård ved å gjøre gode valg i den tida de forvalter eiendommen.

Tekst og foto:
Solveig Goplen

Hattestad i Lillehammer kommune i Innlandet

  • Marte Josdatter Melbø og Petter Hattestad

  • Barn: Emil på 2 og Ella på 3 måneder

  • 77 mordyr av Charolais/Simmental skal reduseres til ca. 50

  • Leid kvote på 180 000 liter

  • Dyrket mark: 600 dekar, derav 400 leid

  • Innmarksbeite: 173 dekar, derav 58 dekar leid

  • Tilgang på store utmarksressurser

Aktuelle for å starte opp med mjølkeproduksjon fra nyttår




Hattestad, der det bor fire generasjoner og drifta endres etter «nybrukernes» ideer.

Besteforeldrene til dagens gårdbrukere, Marte Josdatter Melbø og Petter Hattestad, utviklet mjølkeproduksjon på Hattestad. Sammen med fire andre bønder ryddet de et større fellesbeite som «huset» 50-60 mjølkekyr. Foreldrene til Petter bygde om til løsdrift på Hattestad i 2003 og hadde besetningen på fellesbeite på sommeren. Petter husker at det var relativt mye pes omkring drifta på fellesbeitet.

Fra melkeku til ammeku

Etter at faren ble utsatt for en arbeidsulykke ved fall ned i silokum, ble melkeproduksjon avviklet og melkekvota leid ut. Den ble senere solgt, og det ble etablert en ammekubesetning. Nytt påbygg for utvidelse av ammekubesetningen ble oppført noen år før dagens brukerpar tok over drifta i 2020. Da brukerparet kjøpte gården, var det en veldrevet ammekubesetning med 77 mordyr av tung ammekurase i et moderne ammekufjøs.

«begynte de å jobbe med hvordan de kan skape sin framtid på Hattestad»

Ny generasjon, nye valg

Marte Josdatter Melbø og Petter Hattestad er midt i en hektisk småbarnsfase, samtidig som de gjør store endringer i drifta.

Kort tid etter at Marte og Petter tok over gården begynte de å jobbe med hvordan de kan skape sin framtid på Hattestad. Begge er oppvokst med melkeproduksjon og gårdsdrift. Petter forteller at i barndommen parkerte faren og nabobonden traktorene ved siden av hverandre, og guttene fikk lov til å være gårdbrukere mens fedrene slo av en prat. Kompisene Lars Emil og Petter hadde og mange timer med fagbladene, Bedre Gårdsdrift og Buskap. Petter sier at han var nok hakket mer interessert i oksekatalogen, selv han og kunne ha oversikt over alle traktorene på gårdene fra Vingrom til Vinstra. Kompisen gikk bort i en tragisk arbeidsulykke samme år som Marte og Petter tok over gården. Eldstegutten til Marte og Petter bærer navnet Emil videre. Han er nå to år og storebror til Ella på tre måneder. Brukerparet står midt oppi en hektisk småbarnsfase, der de er uhyre takknemlig for kort vei til besteforeldre på begge sider. Rettighetene innen velferd tar ikke tilstrekkelig høgde for hvilke situasjoner en som småbarnsforeldre står i. De opplever at det er vanskelig å finne ut hvilke rettigheter de har og at satsen for avløser ikke dekker opp arbeidsomfanget.

Utfyller hverandre

Petter avslører at Marte med sin utdannelse innen økonomi er en trygg og viktig støtte i beslutningsprosesser. Hun stiller nødvendige kontrollspørsmål og er opptatt av konsekvensene. Raskt etter at de tok over gårdsdrifta, sluttet Petter i jobben som tømrer, prøvde seg litt på snøbrøyting i et firma, men har landet på at det er heltidsbonde han skal være og at familien skal prioriteres.

«startet med å kartlegge ressursgrunnlaget, jordveg, utmarksbeiter, fjøsplass og interesser»

Starter opp igjen med melkeproduksjon etter 13 år

En enkel løsning for smittesluse som vil fungere godt.

Hvordan kan et ungt brukerpar velge å endre drifta fra ammeku til mjølk og ammeku når kvota er solgt? Marte og Petter startet med å kartlegge ressursgrunnlaget, jordveg, utmarksbeiter, fjøsplass og interesser. I en slik prosess er det viktig å se mulighetene og ikke begrensningene. Hvordan kunne de utnytte ressursene til og skape grunnlag for en god arbeidshverdag. Samtidig kom en tydelig dreining i tilskuddssystem der over 50 ammekyr ikke ga samme telling. Det ble sett på ulike kombina- sjoner, sau/ammeku, gris/ammeku og melk/ammeku. Det siste utpekte seg som en relativ trygg og spennende mulighet. Et prosjekt for ombygging av fjøset ble støttet av Innovasjon Norge med 500 000 kroner. Prosjektet tok høgde for brukt mjølkerobot og opprusting av løsdriftsdelen for mjølkeku fra 2003. Når Buskap besøker gården er roboten på plass, og Petter berømmer Fjøssystemer for å finne gode løsninger. Gullkortet i denne sammenheng er at fjøset kan tilpasses mjølkeproduksjon med relativt lite påkost.

Hvordan skaffe kvote og dyr?

Den brukte melkeroboten, Lely A4 er snart klar til oppstart.

Marte er klar på at det er Petter sin evne til å bruke sosiale medier til å finne aktuelle kontakter som er årsaken til at de nå både har kontroll på kvote og dyr. Hun innrømmer at det ofte har vært «en pappa som er i telefonen». Påfallende var de første ordene til Emil… - Hallo, hallo pappa!

De har nå leieavtale med fire ulike produsenter som leier ut kvote. De har vært i fysiske møter med utleierne og avtaler er signert. Prisen er innenfor ifølge driftsplan. Reduksjon av ammekubesetningen går og relativt greit. En del slaktes og det er interesse for å kjøpe gode livdyr. Besetningen selger årlig 10-12 avlsokser, og Petter er nøye med at de selger kvalitetsdyr.

Når det gjelder kjøp av mjølkekyr, drektige kviger og kalver så har Petter kommet i kontakt med eier av en besetning som skal avvikles til nyttår med gode dyr som er GS-testet, rett og slett en besetning der det er drevet godt avlsarbeid over tid. I tillegg kjøpes det dyr fra flere besetninger. Slik må det bli i en oppstartfase.

«ydmyke for at mjølkeproduksjon er nytt for oss»

Framtidsplaner

Opprusting av melkekudelen som har vært brukt til ammeku.

Fjøset har et langt og bredt fôrbrett. Melkekyrne plasseres innerst.

- Vi er absolutt ydmyke for at mjølkeproduksjon er nytt for oss, selv om vi vokste opp med melkeproduksjon, sier Petter. Celletall, tørrstoff og bakterier er ord de har et begrep om, men de er egentlig ganske grønne. De vil være avhengig av god hjelp fra fagfolk. Det som likevel er trygt er at fôrdyrkingsdelen, det å sortere fôrkvaliteter til ulike dyregrupper er noe Petter har veldig klart for seg. Besetningen har fullfôrblander og kjører ut fôret med minilaster. Det er ett fôrbrett i fjøset, der mjølkekua vil bli innerst langs fôrbrettet. Petter ser for seg å blande ei fullfôrblanding som passer til slakteokser. Melkekyrne vil da få resten av kraftfôrrasjonen i melkeroboten. Avlsarbeid er noe de ønsker å jobbe med. GS, REDX og bruksdyrkryssing ligger helt klart i framtidsplanene.