Smått til nytte
Råmelkserstatning forbedrer tynn rå- melk
Et forskningsprosjekt i Canada undersøkte tilsetning av ekstra antistoffer til råmelk med lavt antistoffinnhold. 80 Holstein oksekalver var med i undersøkelsen. Det viste seg at kalver som fikk «tynn» råmelk med ekstra antistoffer fra råmelkserstatning oppnådde et antistoffnivåer på 20 milligram IgG, mens de som fikk dårlig råmelk uten tillegg ble målt til 12 milligram. Kalver som fikk råmelk av høy kvalitet fikk et antistoffnivå i blodet på 36 milligram IgG pr. liter.
Kvæg 6/2023
Valg av kjøttfeokser på melkebruket
En undersøkelse i USA viser at oksens fruktbarhet (drektighetsrate), kalvingsegenskaper og prisen på sæden var de viktigste faktorene for hvilken kjøttfeokse som ble valgt på melkebruket. Videre kom det fram at i gjennomsnitt ble det brukt kjøttfesæd på 18 prosent av kvigene, 41 prosent av førstekalvskyrne og 60 prosent av de eldre melkekyrne. I gjennomsnitt fikk kvigene 2,9 inseminasjoner med sæd fra melkeraseokser før det ble byttet til kjøttfesæd. Kyrne fikk 2,3 «sjanser» med melkerasesæd før det ble byttet til kjøttfesæd.
Hoard`s Dairyman 25. september 2023
Mastitt og drektighet
En undersøkelse som omfattet over 12 000 laktasjoner for 7 626 holsteinkyr så på sammenhengen mellom tap av holdpoeng, mastitt tidlig i laktasjonen og drektighetsprosent etter første inseminasjon. Konklusjonen var at tap av hold de første 21 dagene og mastitt de 60 første dagene etter kalving og 7 dager før og 7 dager etter første inseminasjon reduserte drektighetsprosenten etter første inseminasjon.
Hoard`s Dairyman 25. september
Angus dominerer på melkebrukene i USA
Halvparten av kjøttfesæddosene som blir lagt inn på melkebrukene i USA er Angus. I 2022 ble det brukt over 7 million er doser av Angus. Simmental kommer som nummer to med ca. 1,75 millioner doser. Trenden er at det er Angus, Charolais og Wagyu som øker og prosentvis er det sistnevnte som øker mest. Simmental og Limousin har nedgang i antall doser fra 2021 til 2022. Det ble i 2022 også brukt over 3 millioner doser av kjøttfe krysningsokser.
Hoard`s Dairyman juli 2023
Feil regnemetode for metan fra storfe
En ny studie publisert i Environmental Research underbygger at dagens regnemetode overdriver klimaeffekten metanutslipp fra storfe har. Kort sagt beregner GWP100 oppvarmingseffekten av klimagasser over 100 år. Metan omregnes til CO2-ekvivalenter etter en fast faktor. Kritikerne hevder at denne regnemåten ikke tar hensyn til at CO2 blir i atmosfæren i 1000 år, mens metan omdannes til vanndamp og CO2 etter 12 år. Hvis storfebestanden ikke øker vil ikke storfe bidra til økt oppvarming av kloden. Det blir som et badekar der krana tilfører like mye vann som det renner ut gjennom sluket. Med CO2 blir forskjellen at proppen er satt i, mens krana fortsatt er åpen. GWP* er en ny beregningsmåte utviklet av forskere ved universitetet i Oxford som ar hensyn til dette. Bruk av GWP* vil redusere storfeets bidrag til klimaproblemene, men enn så lenge er det GWP100 som FNs klimapanel legger til grunn.
Farminguk.com
NMBU NR. 6 i verdensranking
NMBU på Ås inntar sjetteplassen på en liste over de 10 beste landbruk-/skogbruksuniversitetene i verden. Listen er utarbeidet av QS World University Rankings, og Wageningen University i Nederland er på topp, mens Sveriges Lantbruksuniversitet er på tredjeplass.
Hoard`s Dairyman 25. september 2023
Metanhemmer greit å bruke
Den danske jerseybonden Torben Hansen innrømmer han var litt nervøs i starten da han begynte å fôre med metanhemmeren Bovaer tilsatt i mineralblandingen. Etter fire måneder er erfaringen at tilsetningen ikke har påvirket fôropptak eller ytelse. Metanutslippet har blitt målt med Greedfeedere (samme utstyr som vi bruker i metanprosjektet i Norge). De besetningene som har vært med på utprøvingen i Danmark har i snitt fått redusert metanutslippet med 33 prosent. Torben sier det bare er en negativ ting med Bovaer og det er prisen …
KvægNyt 12/2023
Merkevare for ku/kalv i Nederland
I Nederland er det utviklet en merkevare innen økologiske meieriprodukter, Kalverliefde, der guttekalvene får være med morkua i minst en drøy måned og jentekalvene minst 2,5 måneder. Ordet «liefde» betyr kjærlighet.
Dyrevernalliansen
Eksteriør har betydning for produksjonen
En analyse omtalt i Hoard`s Dairyman har sett på sammenhengen mellom eksteriørvurderinger og melkeproduksjon hos Holstein i USA. Det ble funnet en klar sammenheng mellom hvor bra totalscore kvigene fikk i eksteriørvurderingen og kg EKM i første laktasjon. Når det gjelder enkeltegenskaper ble det funnet at eksteriøregenskapene som hadde sterkest sammenheng med melkeproduksjon i første laktasjon var bredt bakjur, melketype og kroppsdybde. I analysen ble det også sett på celletall og jurindeksen var det som slå sterkest ut på celletall (bra jur – lavere celletall). Av delegenskapene var det jurtdybde, framjurfeste, jurkløft og speneplassering foran som hadde sterkest sammenheng med lavt celletall.
Hoard`s Dairyman 25. januar 2023
Tidstyver i ammekuproduksjon
En svensk undersøkelse av tidsforbruket i ammekuproduksjon fant at den faktoren som påvirket det daglige arbeidsforbruket mest var antall kyr og om strøingen var automatisert. Selv om kalvingssesongen var den mest arbeidsintensive gikk det mer tid pr. dyr i beitesesongen enn da dyra var i fjøset. Arbeidsforbruket i beitesesongen var mer avhengig av avstanden til beitene og hvordan beitestrukturen var enn antall dyr. Beiter langt unna gården oppdelt i en mosaikklignende struktur var naturlig nok tidkrevende. Det pekes i undersøkelsen på behovet for digital overvåking slik at bonden ikke behøver å besøke dyra hver dag. Medianbesetningen i undersøkelsen hadde 72 ammekyr. Økt besetningsstørrelse fra 20 til 200 ammekyr reduserte arbeidsforbruket fra 25 til 13,5 timer. Medianarbidsforbruket i undersøkelsen lå på 17 timer pr. ammeku og variasjonen var fra 10 til 40 timer.
Nötkött 4/2023