Klima

MetanHub – husdyrnæringens samarbeid for å nå klimamålene

MetanHub er et prosjekt som skal bidra til at landbruket når målene i Landbrukets Klimaavtale.

Karoline A. Bakke

Avlsforsker i Geno

Eirik Selmer- Olsen

Sjef Forskning, Fag og Medlemsstøtte i Tine

Prosjektet MetanHUB vil bygge opp under det norske husdyrholdet og bruken av grovfôr og beite. Bilder tatt hos Turid Haga Vange på Vange Gård i Vik i Sogn.

Foto: Torstein Kiserud/TK Film

Landbruket har gjennom Landbrukets klimaavtale forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene fra kjøtt- og melkeproduksjonen med 30 prosent innen 2030. Utslipp fra drøvtyggerne utgjør ca. 50 prosent av det totale utslippet i landbruket, og melkekua bidrar med 36 prosent av utslippet ifølge tallene fra den nasjonale rapporteringen.

Et felles prosjekt

En samlet næring startet nylig opp et felles prosjekt som tar mål av seg til å innfri reduksjonsmålet fram mot 2030. Prosjektet kalles MetanHUB. Tine er prosjekteier og Geno, Tyr, NSG og Nortura har viktige roller. Samarbeidet i MetanHUBen vil bidra til at vi når målene med Landbrukets Klimaavtale, og skal styrke samholdet mellom aktørene på veien mot lavere utslipp. MetanHUB prosjektet vil pågå fra 2024 til 2027. Hovedformålet med prosjektet er å redusere metanutslipp fra vom, ved å bygge kunnskap og prøve ut fôrtilsetninger under norske forhold. Figur 1 viser de ulike arbeidspakkene i MetanHUBen. I tillegg har Genos arbeidspakke en viktig rolle der effekten av kuas genetikk skal undersøkes.

Figur 1. Arbeidspakker i MetanHUBen, med Tine som prosjektleder. Prosjektperioden varer fra 2024 til 2027.

Reduserte utslipp med metanhemmer i fôret

Det skal tilsettes dokumenterte og godkjente metanhemmere i fôret. Metanhemmeren Bovaer® (3-NOP) er godkjent av den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet EFSA og Mattilsynet i Norge. Ingen av de mer enn 60 vitenskaplige studiene som ligger til grunn for godkjenningen har vist negative effekter i forhold til dyrehelse og velferd, og ingen reststoffer i melk og kjøtt. I tillegg har Tine testet den ut og ikke funnet noen risiko ved å bruke denne metanhemmeren i fôret. MetanHUB-prosjektet vil undersøke hvor stor effekt metanhemmeren har under norske forhold med norsk fôr. Internasjonale studier operer med 30 prosent mindre metan fra vom dersom Bovaer® gis kontinuerlig. Fôrrasjonen vil naturlig nok påvirke resultatene, og MetanHub-prosjektet skal undersøke potensialet for utslippsreduksjon ved bruk av Bovaer® under norske forhold. Når kunnskapsgrunnlaget er på plass er målet å ta i bruk metanhemmeren som et varig klimatiltak for drøvtyggere.

«testet den ut og ikke funnet noen risiko ved å bruke denne metanhemmeren i fôret»

Alle norske drøvtyggere skal tildeles metanhemmer fra 2027

Prosjektet MetanHUB vil bygge opp under det norske husdyrholdet og bruken av grovfôr og beite. Klimafotavtrykket fra norske drøvtyggere er blant de laveste i verden. En ytterligere reduksjon i metanutslipp vil gjøre at klimafotavtrykket per kg melk eller kjøtt fra norske drøvtyggere blir enda mer konkurransedyktige på områdene klima og bærekraft.

Prosjektets viktigste oppgave er å finne gode løsninger for alle drøvtyggere under norske forhold og norske fôringsstrategier. Det skal ses på ulike tildelingsmetoder av metanhemmeren, for å sikre at dyret får tildelt riktig mengde kontinuerlig gjennom døgnet. Her har Tine alt gjort en stor jobb og funnet en løsning som ser ut til å fungere bra for mjølkeku.

Det er planlagt at alle norske drøvtyggere skal tildeles metanhemmer fra 2027. Det er derfor viktig at MetanHUB-prosjektet etablerer nok kunnskap og erfaring til at vi på sikt ta det i bruk på en vellykket måte i norske besetninger. Dokumentasjon og åpenhet rundt resultatene blir godt ivaretatt, vi skal samarbeide med internasjonale forskere, og både NMBU og NIBIO er viktige samarbeidspartnere.

Genetikk og metanhemmer

I MetanHUB-prosjektet skal data fra kyr som har fått metanhemmer i fôret analyseres, og Geno skal undersøke om kuas genetikk påvirker effekten metanhemmeren gir på utslippet. Det betyr at vi skal undersøke om det finnes genetiske forskjeller i hvor mye kua responderer på metanhemmer. Dersom vi finner at kyrnes respons på metanhemmer i fôret er arvbart, kan vi benytte denne informasjonen i avlsarbeidet.

Vi vet allerede at metanutslipp er arvelig, og at det er genetisk variasjon mellom kyr i hvor mye metan de slipper ut. Ved å kombinere denne informasjonen kan vi i fremtidens avlsarbeid selektere kyr som har lavere daglig metanutslipp fra vom og som har stor effekt av metanhemmere tilsatt i fôret. Kombinasjonen mellom genetikk og fôring med metanhemmer er, så vidt vi vet, et uutforsket område internasjonalt. Dette vil gi oss mer kunnskap om hvor stor effekt vi kan oppnå ved bruk av metanhemmeren på NRF-genetikk under norske forhold.