Selv om veterinær Jan Valheim i Hornindal bruker 27 prosent SV-sæd, er det mange av kundene hans som ville brukt mye mer hvis de hadde fått SV-sæd av de oksene som står på avlsplanen.
Beskrivelse
Kilde
I Hornindal har de fleste konsentrert høstkalving. Utnytting av «vestlandets beste beitedal» Knutsdalen er en viktig del av ressursgrunnlaget for gårdene på Seljeset og prisbonusen for sommermelk er for de fleste ikke nok til å endre dette driftsopplegget.
Bøndene trekker også fram fordelen av å ha kalving, kalvestell og inseminering i en konsentrert tidsperiode og slippe å tenke på dette i ei travel sommertid. Vinteren kan vare i sju måneder, med snø til langt på våren. Da blir sommeren kort, og beiteslipp er ofte ikke mulig før St. Hans. En ulempe er at kyrne må bli drektige innenfor en relativt kort tidsperiode den tiden av året da inseminasjonsresultatene er dårligst. Honndølene har funnet ut at da er SpermVital et nyttig hjelpemiddel.
Les hele reportasjen fra Buskap 3/2024 HER
2.png)
Resultater fra melkekuforsøkene i prosjektet med kortnavn «Engprot» har vist at bruk av maursyrebasert ensileringsmiddel øker produksjon av melkeprotein og kan redusere nitrogenutslipp fra norske melkekyr sammenlignet med å ikke bruke ensileringsmiddel
Verdens nordligste grovfôrkamp som ble arrangert sesongen 2024 viser at det mulig å få til både høge avlinger og god kvalitet i nord.
I Tine registrerer vi auka interesse for å bygge lausdriftsfjøs, særleg i dei områda der driftseiningane er minst. Har vilkåra for bruksutbygging endra seg dei siste åra?
Ivar Vasli overtok hjemgården i Storlidalen i juli i fjor. Nå er han i full gang med planlegging av nytt kufjøs ved siden av det gamle båsfjøset.
For å bli avlsokse for NRF og Geno, må kalven passere et nåløye. Vi har fulgt 12391 Laupen fra kalv til eliteokse, og nå er det Laupen-avkom i kyr over hele landet. Det hadde ikke vært mulig uten sædruta!
