Spermvital er ideelt når en har konsentrert kalving

«Inn på Bøna» i Volda kommune i Møre og Romsdal

• Norunn og Ola Inge Seljeset

• Sønnen Ivar Børge skal etter hvert ta over

• Areal: Ca. 340 dekar (eid og leid)

• Kvote: 460 000 liter

• Avdrått: Ca. 10 000 kg EKM

• Ca. 50 kyr

• Prosent SV­sæd: 37

• Framfôring av okser avhengig av grasavling

Aktuelle for mye bruk av SV­sæd og gode resultater

Hos Ola Inge og Norunn Seljeset og sønnen Ivar Børge har de melkeproduksjon hele året, selv om de har konsentrert høstkalving. De er avhengig av å ha mange av kyrne på utmarksbeite om sommeren, men for å hente litt på sommermelk har de noen kyr (7 siste sommer) som melker på sommeren, og slippes på beite i august da de første kyrne tas inn. Uten utnytting av utmarksbeitene i Knutsdalen måtte arealgrunnlaget ha blitt utvidet. Nå bruker de framfôring av oksene som salderingspost hvis det blir snaut med fôr.

Inseminasjonssesongen begynner 15. november. Når de helst vil unngå kalving etter 10. desember sier det seg selv at kyrne må være drektige før 1. mars. Kyr som ikke har vist brunst 50 dager etter kalving undersøkes av veterinær. Ola forteller at de bruker SV­sæd når det insemineres tidlig i brunsten, etter hormonbehandling med spiral og på kviger med svak brunst, siden de går i det eldre fjøset uten aktivitetsmålere.

- Noen kyr har så svake brunster at det ikke gir utslag på aktivitetsmåler, men kan vise sliming og da bruker vi i noen tilfeller SpermVital, sier Ola Inge. – Vi legger også inn SpermVital hvis Jan er her og inseminerer på lørdag og vi ser at det er ei ku eller kvige som det ville vært aktuelt å inseminere søndag.

Han trekker fram av at de har en veldig god veterinærtjeneste og at Jan er både flink, hyggelig og hjelpsom. Vaktsamarbeidet med Stryn fungerer også godt de få gangene han tar fri.

Bedre utvalg hadde økt bruken

Hvis utvalget av SV­sæd hadde vært bedre er brukerne «Inn på Bøna» skjønt enige om at de hadde brukt en god del mer, for de synes det er et godt hjelpemiddel når en legger opp til en konsentrert kalvingssesong. Norunn kommenterer at det i perioder ikke har vært tilbud på SV­sæd av «robotokser», og det synes hun er for dårlig. Hun sier de i år bare har brukt to av sju SV­okser, fordi fem av oksene ikke tilfredsstilte kravene hun har på egenskaper.

Utvalget av SV-sæd må bli bedre

Seljeset i Volde kommune i Møre og Romsdal

• Per Seljeset

• Mona (datter) tar over fra årsskiftet

• Båsfjøs

• Areal:ca. 340 dekar (eid og leid)

• Kvote: 290 000 liter

• Avdrått: ca. 9 400 kg EKM

• Ca. 33 melkekyr

• Full framfôring av oksekalvene

Aktuelle for mye bruk av SV­sæd og gode resultater

Mona Seljeset skal overta etter faren Per fra årsskiftet. Hun har vært i funderinger om å bygge nytt løsdriftsfjøs, men prisoverslag på 14 millioner for et nybygg til melkekua i kombinasjon med ungdyr og kalv i båsfjøset har gjort at planene foreløpig er lagt i skuffen. Båsfjøset som siste gang ble renovert i 2011 duger fortsatt. Med skinnebane og automatiske avtakere går melkinga greit. Planen nå er å utnytte generasjonsskiftetilskuddet (inntil 1,3 millioner) til utvidelse av fôrsentralen og ny fôrvogn. Mona velger å drive noen år i båsfjøset og prøve å bygge seg opp litt egenkapital før det blir aktuelt med nybygg.

Vanskelig å følge avlsplanen

Per sier det blir vanskelig å følge avlsplanen, når utvalget av SV­sæd er så dårlig. Han og Mona er helt enige om at de hadde brukt mer SV­sæd hvis tilbudet var bedre. Far selv vil helst ikke ha kalvinger etter 15. oktober, og det stiller krav til en inseminasjonssesong uten for mye plunder. Kyr som ikke har vist brunst tre uker etter at de har begynt å inseminere ca. 20. november blir undersøkt av veterinær og behandlet om det er aktuelt. 20. januar er det ubønnhørlig slutt på insemineringene og kyr som ikke har tatt seg med kalv da meldes inn til slakt. Per og Mona produ serer vanligvis ikke sommermelk og har ingen planer om å slakke opp på den konsentrerte kalvingssesongen.