Kan vi stole på kostholdsrådene?

NNR 2023 (nye nordiske kostholdsråd) har nylig konkludert at inntaket av rødt kjøtt ikke bør overstige 350 gram per uke av helsemessige grunner. Forfatterne kan finne støtte for dette i 2019-utgaven av den velrenommerte rapporten Global Burden of Disease. Den angir at 896 000 døde prematurt på grunn av inntak av rødt kjøtt. I 2017-utgaven av rapporten var anslaget bare 25 000. Andre forskere stilte da kritiske spørsmål til det nye anslaget. Forfatterne svarte at endrede metoder og datagrunnlag er forklaringen. De tok imidlertid kritikken alvorlig og publiserte i 2022 en ny oversiktsartikkel om helseeffekter av rødt kjøtt. Her er konklusjonen at det bare er svakt grunnlag (weak evidence) for helserisiko for fire sykdommer, men ingen risiko for to sykdommer. Gruppen konkluder nå at det mangler forskningsrunnlag for å gi sterke og konklusive råd om inntak av uprosessert rødt kjøtt.

NNR 2023 konkluderer derimot at inntaket av rødt kjøtt bør være lavt og under 350 gram. Det er et tankekors at såpass usikre forskningsresultater benyttes som argumenter i utformingen av norsk landbrukspolitikk.

Sakset fra Kan vi stole på kostholdsrådene? av professor emeritus Ivar Sønbø Kristiansen i Dagens Medisin, https://www.dagensmedisin.no/

4 millioner kyr bidrar i NRF-avlen

I NRF­avlen bruker Geno fenotyper tilbake til 1978. Siden det er flere laktasjoner pr. ku er det samlede antall fenotyper for melk på hele 8,6 millioner. I dag er det 920 geno­ og fenotyper.

Seminaret Husdyrkontrollen 125 år

10 HMS-tips ved arbeid med gjødselgass

• Rør aldri i stille eller tungt vær!

• Sørg for skikkelig lufting av husdyrrom. La alle vifter gå for fullt, men husk at også alle dører og vinduer åpnes.

• Pass på at ventilasjonsanlegget ikke trekker gassen fra pumpegropa inn i husdyrrommet.

• Pass på at ingen oppholder seg i fjøset under omrøring/tømming!

• Dersom det er mulig, bør omrøring unngås med dyr i husdyrrommet.

• Gassen er tyngre enn oksygen og mindre dyr eller dyr som ligger er derfor mer utsatt for gassen

• Stå ikke i nærheten av påfyllingsåpningen på transporttanken under fylling, eller i pumpegropa under røring!

Hvis tilstrekkelig med oksygen, kan maske med grått (B) filter brukes (eller kombifilter).

• Vær spesielt oppmerksom dersom du bruker ny pumpe med økt kapasitet eller har gjort andre endringer fra tidligere år. Ny pumpe kan ha større kapasitet og faren for at ulykker kan oppstå øker.

• Gå aldri ned i gjødselkjeller eller tankvogn uten verneutstyr/friskluftsutstyr eller tilsyn av andre.

• Vurder innkjøp av personbåret gassmåler/alarm for H2S. Vær oppmerksom på varierende gasskonsentrasjon i fjøset.

• Gjødselgass kan sive inn fra utvendig tank/kum, – vær oppmerksom også i nye fjøs!

NLR

Mer melk – mindre depresjon

En kinesisk undersøkelse av 1 350 barn/ungdommer fant lavere forekomst av depresjon og sosial angst blant de som inntok melk eller meieriprodukter minst seks dager i uka sammenlignet med de som gjorde det bare en gang i uka. I første gruppa oppga 12 prosent at d ehadde symptomer på depresjon og 26 prosent sosial angst. I den andre gruppa med lite inntak av meieriprodukter oppga 21 prosent symptomer på depresjon og 40 prosent sosial angst.

Hoard`s Dairyman november 2023

Rødalger kan redusere metanutslipp fra gjødsel

Forsøk ved SLU (Sveriges Lantbruksuniversitet) viser at når kyrne behandles med rødalger (A. taxiformis) reduseres metanutslippene fra kyrne, men det påvirker ikke utslipp fra gjødsel under lagring. Tilsettes derimot rødalgene direkte i gjødsla før lagringen var reduksjonen i metanutslipp på 44 prosent.

Husdjur 12/2023

Brunststyrke har stor betydning for resultatet

Flere undersøkelser har vist sammenheng mellom brunststyrke slik det er registrert av en aktivitetsmåler og resultat av inseminering. Professor Ronaldo Cerri ved University of British Columbia forteller at det er 10 til 12 prosentpoeng i forskjell i drektighetsresultat mellom kyr med høy og lav brunststyrke. Han sier videre at det også er en sammenheng mellom brunststyrke og resultat av embryooverføring. En undersøkelse har vist at donorkyr med høy brunststyrke ga flere levende embryo og at mottakerkyr med sterke brunsttegn hadde høyere drektighetsprosent etter embryoinnlegg.

https://www.hoards.com/

Farlig smitte kan overføres med upasteurisert melk

TBE (skogflåttencefalitt) er en infeksjon i hjernen og ryggmargen som overføres til mennesker av flått. Storfe, sau og geit kan bli infisert uten å vise symptomer, men vil da skille ut viruset i melk. Hvis melken ikke pasteuriseres kan smitten overføres med melk eller meieriprodukter. En svensk undersøkelse av tankmelkprøver fra 102 besetninger (79 med storfe) og antistoff mot TBE­virus ble funnet hos 20. Selv om upasteurisert melk kan være en risikofaktor er de ti Sverige ikke påvist noen tilfeller av TBE der melk eller meieriprodukter er kilden til smitte.

Nyhetsbrev Sveriges Lantbruksuniversitet

Den farlige gjødselgassen

I Hoard`s Dairyman minnes det om farene når et arbeider med gjødsel. Hydrogensulfid er den farligste gassen. Den er fargeløs, tyngre enn luft og ved konsentrasjoner over 100 til 150 ppm lammes luktesansen. I lavere konsentrasjoner lukter gassen som råtne egg, men når det begynner å bli farlig vil du ikke bli alarmert av lukten. I konsentrasjoner over 150 ppm kan det blir alvorlige helseeffekter og i verste fall dødsfall. Symptomer kan også oppstå flere timer etter eksponering for gassen. Se Ti HMS­tips ved arbeid med gjødselgass på her.

Hoard`s Dairyman november 2023

Storfekjøttforbruket litt ned i 2022

Beregnet reelt forbruk av storfekjøtt pr. innbygger gikk ned fra 14,9 kg i 2021 til 13,9 kg i 2022 (0,67 prosent). Dette tilsvarer et forbruk pr. innbygger på 770 gram rå vare, som er marginalt over kostholdsrådenes øvre grense.

Kjøttets tilstand 2023, Animalia

5 strategier for sinkufôring

I Kvæg 12/2023 presenteres fem strategier for fôring i sinperioden og det understrekes at når en først har valgt en metode skal den følges nøye for å få det beste ut av den.

1. Lik fôring i hele sinperioden. Energinivå slik at kyrne ikke taper hold.

2. Fasefôring med forsuring. Lavt energinivå (60 MJ) fram til 2–3 uker før kalving (far off). Siste to uker (close up) med kraftigere fôring (80 – 92 MJ) og aktiv forsuring. Kyrne må deles opp i grupper. I siste perioden nødvendig med magnesium, natrium og E­vitamin. Minst 80 prosent av kyrne skal ha urin­pH 6­6,5

3. Fôring med Bio­Chlor. Bio­Chlor er et produkt som brukes mye i USA for å forebygge melkefeber. 84,6 prosent færre tilfeller av melkefeber i en stor amerikansk metaanalyse av 13 000 observasjoner. Koster 7 DKK per dag i close­up perioden, men skal gi mer melk første tre uker sammenlignet med andre klortilsetninger.

4. Fôring med kalk. Kan praktiseres både med og uten fasefôring. Mye kalsium i sinperioden for å bygge opp depot i skjelett og vom. 11 gram kalsium, 4 gram magnesium og 4 gram natrium pr. kg tørrstoff. Viktig med fôrsalt. Koster 4,60 DKK pr. dag inkludert mineralblanding til sinku.

5. X­Zelit. Det er en fosfatforbindelse fra ViloFoss som gis siste to uker før kalving. Når fosfornivået i fôret reduseres vil det føre til at det frigis mer fosfor og kalsium fra skjelettet. Tilsettes 10 gram X­Zelit pr. gram fosfor i fôret (vil tilsvare ca. 500 gram pr. ku pr. dag). Anbefalt kombinert med fasefôring (60­65 MJ/70­75 MJ). Pris 120–193 DKK pr. ku.

Kvæg 12/2024

Lenger KFI gunstig for førstegangskalverne

En svensk undersøkelse av 531 førstegangskalvere i 13 høytytende besetninger konkluderer med at det at litt lengre tid fra kalving til inseminering er gunstig for fruktbarheten. Halvparten av dyrene ble inseminert ved første brunst (25–95 dager etter kalving), mens den andre halvparten ble inseminert 145–215 dager etter kalving. Kyrne i den siste gruppa viste sterkere brunst og 67 prosent ble drektige etter første inseminasjon, sammenlignet med 51 prosent for gruppa som ble inseminert tidligere etter kalving. Antall insemineringer pr. dyr ble 1,6 og 2 i de to gruppene. Resultatet forklares av forskerne med at førstekalvskyrne som ble inseminert lengre tid etter kalving rakk å komme i energibalanse.

Kvæg 12/2023–Journal of Dairy Science, august 2023